Pressemelding

Jeg vil starte med det viktigste først: Jeg ønsker skredsikring. Jeg ønsker trygghet. 

Jeg etterlyser samtidig også et folkemøte og høring for innbyggerne i byen som omhandler estetikken i rassikringsprosjektet av Storfjellet. 

Når og hvordan skal vi som innbyggere få informasjon og mulighet til å stille spørsmål og medvirke i denne saken? Hvilket type møte kan vi forvente?

Storfjellet er mer enn en fare – det er en del av oss og en del av byen sin identitet. Det er vår bakgrunn, vårt nærområde, vår utsikt, vår ly, vårt turterreng – vårt postkortmotiv. Honningsvåg er ikke Honningsvåg uten Storfjellet.

Nå planlegges omfattende inngrep med betong, stål, gjerder, skjermer, forbøyninger, sne- og steinfangere. Da må vi kunne stille noen spørsmål:
• Hva mister vi på veien?
• Hvordan vil det føles å bo her etterpå?
• Hva sier vi til oss selv – og til våre gjester – når vi ser opp mot fjellet?

De siste årene har vi opplevd noe sjeldent: folk flytter til Honningsvåg. Unge folk med ideer, energi og framtidstro vil hit.
Det skjer ting i kulturliv, næring, fiskeri, reiseliv og møteplasser. Det bygges opp en følelse av stolthet og muligheter – og det momentumet må vi bruke klokt.

Midt i dette må vi selvsagt føle oss trygge – men vi må også ta vare på det visuelle, det estetiske og det som gjør byen til et godt sted å bo og besøke.
Vi må se helheten: trygghet, trivsel, bolyst, reiseliv og utvikling.

Over 9 millioner kroner er samlet inn fra næringsliv og fond til Nordkapptrappa opp Storfjellet. Prosjektet skulle gi ny aktivitet, utsiktspunkter, folkehelse(!) , mer naturglede og næringsutvikling.

Nå ser det ut til at hele visjonen settes på vent eller mister mening.

Det planlegges anleggsarbeid og helikoptertrafikk i flere år fremover, og dersom dagens sikringsplaner gjennomføres slik vi har forstått, kan området bli uten verdi for verken folk, næring eller reiseliv.

Det som skulle styrke bolyst, kan i verste fall gjøre det motsatte.

Hvordan kunne så store investeringer skje, uten at man samtidig tok høyde for at sikringstiltakene lå i kortene? Ville alle bidragsytere gitt de samme midlene dersom de visste?

NVE vurderer én ting: sikkerhet. Det er viktig – og det er deres oppgave.
Kommunen derimot har et bredere ansvar: for trivsel, estetikk, byutvikling, bolyst, næringsliv. 

Vi må derfor kunne spørre oss: kan vi være trygge og stolte samtidig?

Jeg tror svaret er ja – om vi tar oss tid til å se helheten.

Det er ikke for sent. Tiltakene er ennå ikke bygget.

Det finnes alternativer – og kanskje kombinasjoner vi ikke har sett ennå.

Jeg ber derfor om:
• at kommunestyret og ordfører trekker pusten før spaden settes i jorda.
• at det gjennomføres en konsekvensutredning med fokus på estetikk og bymiljø.
• at kommunen inviterer til høringer og medvirkning fra innbyggerne.
• at prosessen blir transparent, og at visualiseringer er tilgjengelig.
• og viktigst: at vi får se en konkret modell eller bilder i reell og sann størrelse av det som er planlagt – før det blir virkelighet.

Et vedtak i kommunestyret er ikke hogd i stein.
Hvis ny informasjon eller økt innsikt kommer til, kan det gjøres om. Det går an å si: «Vi trenger mer tid» eller «vi vet for lite» eller «vi kan gjøre det bedre.»
Det er lov å ombestemme seg og noen ganger må man det. 
Per idag vet vi ikke hvordan dette blir seende ut – men det vi vet er at realiseres dette, blir det for evig. 
Jeg er oppriktig bekymret for at byens visuelle karakter vil bli forandret - for evig. 

Og det skjer uten at innbyggerne har sett én eneste illustrasjon.

Vi må ha nabovarsel for å bygge garasje – men ikke for å stålkle hele fjellet midt byen?
Hva skjer med byens attraksjonskraft?
Vil vi, turistene og gjestene oppleve byen som mer tiltrekkende? Vi sa vi skulle satse på reiseliv – men hva signaliserer vi da med dette? 

Dette innlegget er ikke en protest mot skredsikring. Det er mitt andre forsøk i lokalmedia på å si: vi må tåle å stille spørsmål før avgjørelsene blir endelige.
Vi må gjøre det sammen gjennom demokratiske prosesser, med respekt og uten polarisering.

Til slutt vil jeg understreke at vi har hatt vind i seilene Honningsvåg de siste årene - vi har en god «vibe». Folk vil hit! 

Jeg ber ordføreren og kommunestyret instendig om å stoppe opp – og se på dette igjen.
Ikke bli dem som endret hele byens karakter – uten at folk fikk si sitt. Uten at vi fikk se. 

Prosjektet er irreversibelt og det er for sent å angre etterpå.
Bruk det positive momentumet vi har - godt. Både for trygghetens skyld – og fordi vi er stolte og glade i byen og kommunen vår.