Pressemelding

Siden 1949 har NATO vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har et medansvar for å forme og utvikle NATO. Alliert tilstedeværelse og mottak av allierte er avgjørende for norsk sikkerhet. Samtidig er det viktig at det norske forsvaret har flere ben å stå på. Det norske forsvaret må og skal styrkes.

Alle NATOs medlemsland har siden 2014 hatt som mål å bruke to prosent av landets bruttoinntekter på forsvar innen 2024. Ti år har gått siden det målet ble satt, uten at det har blitt lagt fram en tydelig norsk forpliktelse om 2 prosent av BNP. I perioden Høyre og Frp satt i regjering ble Forsvaret derimot svekket på en rekke kritiske områder.

Senterpartiet har alltid vært opptatt av å styrke norsk forsvar og nasjonal beredskap. Siden NATOs vedtak i 2014 har Senterpartiet konsekvent foreslått å øke forsvarsbudsjettet og bedt Høyre, Frp og Venstre om å endre kurs. I 2020 ba vi daværende regjering om å legge frem en opptrappingsplan for Forsvaret for å nå NATOs mål. Ingenting skjedde.

Å forplikte Norge til NATOs to-prosentmål er viktig for vår nasjonale sikkerhet. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering skal Norge nå NATOs to-prosentmål i år.

NATO fortsatt i kjernen av norsk sikkerhetspolitikk

Håndteringen av Russlands angrepskrig mot Ukraina viser at et nært samarbeid mellom EU og NATO er av avgjørende betydning. EU og NATO har likevel svært forskjellige roller.

EUs sanksjonspakker har bidratt til å svekke Russland økonomisk. Samtidig er EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk et mellomstatlig felt som krever enstemmighet ved politikkutformingen. Hvert medlemsland har vetorett.

For selv om Lisboa-traktaten som EU er bygget på understreker solidaritet innad i unionen, har betydningen av NATO som en rendyrket kollektiv forsvarsallianse blitt betydelig styrket i lys av Russlands angrepskrig.

Ny Langtidsplan for forsvarssektoren

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon har ytterligere aktualisert behovet for å ta grep som styrker operativ evne på kort, mellomlang og lang sikt. Da statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem, var forsvarsbudsjettet på 90,8 milliarder kroner. En økning på 40 prosent siden 2021. I revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai, vil vi øke forsvarsbudsjettet slik at andelen av BNP økes fra 1,8 til 2 prosent.

Ny langtidsplan for forsvaret legges over påske. I langtidsplanen tar regjeringen viktige grep for å tilrettelegge for raskere og større vekst. Dette innebærer en styrking av landmakten, fornying av kapasiteter i Sjøforsvaret, mer luftvern, personell og eiendom, bygg og anlegg.

Heimevernet må styrkes vesentlig og et nytt HV-distrikt HV-07 vil bli etablert på Kjevik sammen med Forsvarets befalsskole. Videre bør HV tilføres økt evne til sikring av objekter med sjøfront, flere kjøretøy for å øke mobilitet i områdestrukturen samt vesentlig mer øving og trening. Alt dette er godt beskrevet i Forsvarssjefens militærfaglige utredning.

Tettere koordinering mellom sivile og militære aktører må prioriteres. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarssjef Eirik Kristoffersens besøk ved det nye sykehuset i Narvik i slutten av februar understreker behovet for å sikre tett koordinering på tvers av sektorer. Med en styrking av Forsvaret i nord trengs god helseberedskap. I Narvik bygger regjeringen opp en kapasitet som gjør at vi kan takle kriser, og i ytterste konsekvens krig. I tillegg får vi mer trygghet for lokalbefolkninga i Narvik.

Beredskapsmessig er det viktig at vi får et enda tettere samarbeid med norsk forsvarsindustri. Opprustingen av Forsvaret som regjeringen har satt i gang gjør at, for eksempel, Nammo har signalisert at de vil treng minst 700 nye ansatte på Raufoss.

I forrige uke ble det kjent at tre norske bedrifter vil få dekket deler av sin kapasitets oppbygging gjennom ASAP (Act in Support of Ammunition Production). Chemring Nobel, Kongsberg Defence and Aerospace og Nammo Raufoss AS vil få om lag 1,1 milliarder kroner gjennom ASAP. Jeg vet at flere spennende industrimiljøer aktivt forbereder seg for å være en del av forsvarets oppbygging.

En reell styrking av Forsvarets kampkraft vil koste, for etterslepet og gapet etterlatt av forrige regjering er stort.

Regjeringen har allerede tatt flere grep for å styrke det forsvaret vi allerede har. Vi har prioritert flere folk, oppgradert dårlig bygningsmasse og løftet Forsvaret i hvert eneste budsjett.

Regjeringens langtidsplan for forsvaret vil være ambisiøs, for et større og bedre forsvar. Et forsvar beredt på å møte trusler i en krevende sikkerhetssituasjon. Det er viktig for utvikling og trygghet over hele Norge.