Pressemelding

Parat - 12.10.2021

Parat-lederen etterlyser tiltak for langtidsledige

Regjeringen foreslår at arbeidsmarkedstiltakene reduseres med 580 millioner kroner i 2022. Parat-leder, Unn Kristin Olsen, sier kutt i arbeidsmarkedstiltak rammer langtidsledige, personer med psykiske helseutfordringer og elever som har mistet skolegang.

Olsen ser den positive utviklingen for arbeidsmarkedet generelt, men er bekymret når nivået på langtidsledige er så høyt som nå.
– Vi må få langt flere i arbeid og unngå at langtidsledige forblir ledige og faller ut av arbeidslivet. Her har vi forventninger til at den nye regjeringen gjør endringer i budsjettet, slik at denne gruppen blir ivaretatt, sier Parat-lederen.

Hun er samtidig glad for at regjeringen i budsjettet satser på at ungdom fullfører videregående skole, noe som også øker sannsynligheten for deltagelse i arbeidslivet.
– Dette er et område jeg sterkt oppfordrer ny regjering til å følge opp videre, sier Olsen.

Mer penger til kompetanse
Parat-lederen viser til at pandemien allerede har ført til endringer i arbeidslivet og hvordan mange arbeidsoppgaver har endret karakter.
– Vi trenger et kompetanseløft for at arbeidstakere- og bedrifter bedre skal være i stand til å møte nasjonal- og internasjonal konkurranse i årene fremover. Pandemien har gitt mange et digitalt løft, men her er det fortsatt mye ugjort. Vi må bidra til å utvikle arbeidstakernes kompetanse gjennom hele livet, sier Olsen.

Fagforeningsfradraget må økes
Hun er også kritisk til regjeringens forslag om å videreføre fagforeningsfradraget på fjorårets nivå.
– Fagforeningsfradraget har ikke vært justert siden 2013, noe som har ført til en betydelig reduksjon i verdien på fradraget. Skal vi klare å øke organisasjonsgraden, må et av tiltakene til ny regjering være å øke dette fradraget, sier Olsen.

Bort med ostehøvelkutt
Parat-lederen er glad for at det bevilges mer penger til flere statlige ansvarsområder, men ser at økningen ofte blir borte når regjeringen viderefører avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).
– Regjeringen bevilger ekstramidler med den ene hånden og kutter i de samme budsjettene med den andre hånden. Etter vårt syn hindrer kuttene effektivisering og utvikling i det offentlige, så lenge det kuttes før effektiviseringen gir resultater. Effektiviseringsgevinster i budsjettene må først hentes ut når arbeidet er gjennomført og gevinsten er reell, sier Olsen.

 
 
Annonse:
Bransjeguiden

Siste nytt:



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS