Pressemelding

Oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i Nordre valgkrets

På Sametingets plenumsmøte i juni behandler de sak 33 - Regional oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport - Behov for samiske tilbud, ordninger og tiltak i Nordre valgkrets.

Forsnorskning og sentralisering
Den samiske befolkningen i Nordre krets har vært hardt rammet av fornorskningen. Spesielt etter 2. verdenskrig var det viktig å skjule sin samiske bakgrunn for å ikke bli begrenset i levevei. Det er ingen tvil om at det å være samisk i kystsamfunnene var vanskelig, spesielt frem mot 2000 tallet, men også etterpå. Når Finnmark og Nord-Troms skulle gjenoppbygges etter krigen, ble de som ikke var av samisk slekt prioritert fremfor samene, dette gjorde at det ble viktig å skjule sin identitet. Mange av samene var allerede fra før henvist til grisgrendte strøk med kun en enkel tillatelse til å ha boplass, uten eiendom. I tillegg ble barn som kunne snakke dårlig norsk internert og skolert i norsk språk, kultur og levemåte, slik at det å være samisk ble forbundet med å være galt. Prioriteringen, i alt fra lokale handelsmenn til offentlig bygging av infrastruktur og fra finansinstitusjoner, vurderte personer og småsamfunn i forhold til det samiske. Også forsøket på å sentralisere små-plassene inn til større steder på 70-tallet med utværsstempel og flyttetilskudd, rammet de samiske bygdene hardt.

Bortregulering av sjøsamiske leveveier
Da regelendringene kom som gjorde at man ikke kunne drive kombinasjonsbruk som fiskarbonde, bortfall av tilskudd til de som drev småskala landbruk, krav til jaktkort og våpentillatelse til de som drev jakt, samt måten kvote på torsk ble fordelt i 1990, ble det gjort etter en modell med aktivitetskrav som da nærmest utslettet den sjøsamiske leveveien.  Dette gjorde at alle fordelene med å bo og leve i de typiske sjøsamiske samfunnene forsvant og folk flyttet i stor stil til plasser som man kunne livnære seg på. Dermed ble det så få i disse bygdene at skoler ble lagt ned, butikker forsvant, fiskebrukene forsvant, infrastruktur som båtskyss forsvant og småskala næringsliv som verksteder, båtbygging og utmarkshøsting ble vanskelig å drive lønnsomt.

Samisk identitet og kultur
Med at folk flyttet sammen uten å markere sin identitet og kultur, blandet også en del av kulturene seg sammen og folk ble forenet mye godt med en og samme kultur som var både fra det samiske, kvenske og norske. Mange av samene flyttet til større tettsteder og påvirket kulturen der, slik at det ikke bare var samer som ble fornorsket, men også nordmenn og kvener ble påvirket av samisk kultur. Det betyr at også den samiske kulturen ennå lever i beste velgående og er tilpasset et samfunn der vi i Nordre krets har en identitet og kultur der natur og friluftsliv spiller en stor rolle. Selv om det er vanskelig å sette fingeren på de det som er spesielt med den samiske kulturen, er den der og skaper bolyst og stolthet over våre liv.

Forsoning og revitalisering
I forsoningsarbeidet fremover er det viktig å ikke skape motsetninger og forskjeller i et våre samfunn, men å tilby alle å bli bedre kjent med sin historie og dermed skape trygge rammer rundt det å være samisk. Det er viktig å bygge tillit til at det å revitalisere samisk språk og kultur ikke er tvang, men er der for alle som ønsker å ta tilbake en del av identiteten fra våre forfedre.

I det videre arbeidet er det viktig å så korn som gror i de forskjellige samiske miljøene. Og blir planter som gir næring til alt som allerede er der, men som trenger å vokse.

Samiske primærnæringer og utmarkshøsting
I nordre krets har fiskeri vært avgjørende for bosetting og kulturutøvelse i de sjøsamiske bygdene. Sametinget har en viktig rolle med å sikre rettigheter til denne kulturnæringen. Dette gjelder fiske av alle fiskearter innenfor 4 mil fra land. Spesielt fiske etter torsk, sei, hyse, kveite og laks, da disse er forbundet med lange tradisjoner i det sjøsamiske leveveien.

I de samiske samfunnene på kysten har husdyrhold lange tradisjoner. Det å jobbe for at det skal være mulig med husdyrhold i kombinasjon med andre jobber og næringer er viktig for å revitalisere samisk kultur og bosetning. Fiskarbonden er et eksempel på kombinasjonsdrift som må vernes. Tilskudd til små besetninger med husdyrhold, både gjennom Sametinget og gjennom landbruksoppgjøret, er viktig.

Jakt, innlandsfiske, høsting av bær og planter, elve- og sjølaksefiske må sikres til lokalbefolkningen i større grad. Og det må komme på plass enklere jakt- og våpentillatelser for fastboende i lokalsamfunnene.

Urfolkskvote på småkval
Småkvalfangst etter springer har lange tradisjoner i dette områder. Springeren er ikke en truet dyreart og bestanden er så stor at den kan, og bør, fangstes på. Det bør opprettes en egne urfolkskvoter på småkval for områder med samisk bosetting.

Revitalisering av språk og kultur som del av forsoningen
For å revitalisere samisk språk og håndverk er det viktig å ha lærerressurser og samlingsplasser på flere plasser enn i dag. Det bør opprettes egne språk- og kultursentre i alle kommuner der det er interesse for samisk. Disse sentrene bør ha ansvar for å legge til rette for opplæring i lokal samisk historie på skoler og barnehage, sørge for leie av lokaler til samisk språkkurs og håndverk, og ha lærerressurser som kan reise rundt for å holde kurs. Dette bør staten være med på å finansiere som en del av arbeidet med forsoningen.

Det må på plass bedre og mer språkstudier i høyere utdanning. For samisk høyskole bør kravet til å kunne samisk fra før fjernes, men at det heller opprettes et forkurs i grunnleggende samisk for de som ønsker å komme inn.

Tilskudd til næringsutøvere
I kommunene i Nordre krets som har under 3000 innbyggere bør hele kommunen automatisk komme inn under STN-område slik at næringsutøvere kan søke tilskudd fra Sametinget.

I Nordre krets lever den sjøsamiske kulturen fremdeles, men det trengs et krafttak for å trygge og styrke kulturen. Vi trenger å sikre kulturnæringene som engang gav aktivitet, selv på små plasser, og vi trenger organisert og uavhengig språk- og kultursentre med ansvar for opplæring i lokal historie, kulturutøvelse og språkopplæring.

Tor Mikkola 1.kandidat for Senterpartiet i Nordre krets