Pressemelding

Et nytt notat fra SIFO har sett på kjøttpriser og kjøttreklamers effekt på forbruk. De konkluderer med at en kombinasjon av informasjonskampanjer og prisvirkemidler trolig vil kunne endre kjøttforbruket på sikt.

Riksrevisjonen konkluderte nylig med at landbruket er langt unna å nå klimamålene sine og at myndighetene ikke gjør nok for å følge det opp. En av konklusjonene deres er at det er gjort lite for å endre nordmenns kosthold, selv om Miljødirektoratets beregninger viser at det mest effektive klimatiltaket vil være om nordmenn spiser i tråd med kostrådene.

Det nye notatet fra SIFO tar for seg ulike grep man kan bruke for å endre nordmenns kosthold. De slår fast at pris har en effekt på hvor mye kjøtt og grønt vi spiser og viser samtidig til at helsekampanjer om kosthold har hatt en effekt i andre land.

- Dette viser at det er store muligheter for å påvirke. Her står det egentlig bare på politikernes vilje til å ta grep, sier Ingrid Næss-Holm, konstituert leder i Framtiden i våre hender.

Notatet er laget av SIFO ved OsloMet på bestilling fra Framtiden i våre hender.

Myndighetenes to tunger

I notatet påpeker forskerne at myndighetene taler med to tunger i kjøttdebatten. Mens helsemyndighetene og miljøforvaltningen sier man skal redusere kjøttforbruket og øke inntaket av grønt, signaliserer landbruksmyndighetene at kjøttforbruket ikke skal ned.

– Det blir veldig forvirrende for folk når myndighetene selv ikke greier å være tydelige her. En kostholdsendring vil både gi store helsegevinster og kraftige klimakutt, så her trenger vi at politikerne tar grep, sier Næss-Holm.

En vinn-vinn-situasjon med økt grøntproduksjon

Riksrevisjonen har i sine rapporter konkludert med at landbruket både henger etter på kutt i klimautslipp og på økt selvforsyningsgrad. Disse kan man heldigvis se i sammenheng, sier Næss-Holm.

– I dag importerer vi det meste av plantematen vi spiser, selv om vi har et enormt potensial for mer grønnsaksdyrking. Om vi dobler norsk grøntproduksjon kan vi både få økt selvforsyningsgrad og kutt i klimautslippene fra landbruket.