Pressemelding

Over halvparten av norske bedrifter vil ha strengere utslippskrav fra myndighetene. Fjordkraft-sjef Rolf Barmen vil ikke vente på nye reguleringer. – Næringslivet kan endre spillereglene selv, sier han.

Arbeidslivets klimauke 4.– 10. februar: Gapet mellom klimamålene og utslippskuttene er stort. En landsdekkende undersøkelse, gjennomført av Norstat for Fjordkraft, viser at over halvparten av norske bedrifter ønsker skjerpede klimakrav fra myndighetene.

Rolf Barmen, konsernsjef i Fjordkraft, mener imidlertid at bedriftene må ta klimaansvar umiddelbart, og ikke vente på statlige reguleringer.

Mandag presenterte han «Klimanjaro», Fjordkrafts krav om en klimanøytral verdikjede, under åpningen av Arbeidslivets klimauke, en kampanje fra arbeidslivsorganisasjonene NHO, LO, KS, Unio, YS, Virke og Akademikerne.

– Vi har ikke tid til å vente. Næringslivet kan endre spillereglene selv, og krav til grønne innkjøp er den mest effektive måten å gjøre det på, sier Barmen.

Private mest positive

Norstat-undersøkelsen viser at private virksomheter er mer positive til strengere myndighetskrav. Mens 63 prosent av private virksomheter ønsker strengere krav til bedrifters klimautslipp, svarer kun 50 prosent av offentlige virksomheter det samme. Hele 41 prosent av offentlige virksomheter ønsker ikke strengere krav, mot kun 22 prosent av private.

Åtte av ti norske bedrifter oppgir at de er opptatt av klima og miljø i stor eller svært stor grad.

Frivillige utslippskutt

I påvente av strengere reguleringer går imidlertid flere bedrifter foran og kutter utslipp frivillig. Norstat-undersøkelsen viser at fem av ti selskaper har gjennomført tiltak for å redusere klimautslipp det siste året.

Et av disse selskapene er Fjordkraft, som gjennom klimainitiativet «Klimanjaro» stiller krav om at selskapets leverandører skal være klimanøytrale fra og med 2019.

– Utslippene i verden økte i 2017, og verden er på vei mot tre grader oppvarming, ikke to eller 1,5. Vi har med andre ord dårlig tid, og mener dominoeffekten vi kan oppnå med innkjøpskrav overgår alle andre klimatiltak, sier Barmen.

Ifølge Norstat-undersøkelsen vurderer nå fem av ti norske selskaper om de skal stille krav til sine leverandører for å fortsette å handle med dem. Strengere krav fra kunder er, sammen med lover og regler fra myndighetene, de sterkeste driverne å gjennomføre klimatiltak.

– En unnlatelsessynd

– Når 127 Fjordkraft-leverandører nå forplikter seg til å være klimanøytrale tilsvarer kuttene mer enn hundre ganger det Fjordkraft klarer alene. På bakgrunn av den positive responsen «Klimanjaro»-initiativet har fått, både nasjonalt og internasjonalt, er det fristende å kalle det en unnlatelsessynd dersom ikke alle norske bedriftsledere nå følger opp og krever klimanøytralitet fra sine leverandører sier Barmen.

I fjord høst ble Fjordkraft tildelt FNs klimatiltakspris for «Klimanjaro». I begrunnelsen ble det vektlagt at tiltaket er skalerbart og kan gjenskapes i ethvert selskap, i enhver næring, verden over. Selve overrekkelsen fant sted under klimatoppmøtet i Katowice i desember.

– Leverandørene våre fortjener ros for at de tar klimautfordringen på alvor, og det er inspirerende å se de resultatene vi har oppnådd sammen i løpet av kort tid, avslutter Fjordkraft-sjefen.

Om offentlige anskaffelser

• Klimasmarte offentlige anskaffelser kan redusere klimagassutslippene med 70 prosent, ifølge en rapport laget på oppdragfra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Miljødirektoratet
• Offentlige anskaffelser utgjør 500 milliarder hvert eneste år og bidrar til klimagassutslipp på rundt 12 millioner CO2-ekvivalenter årlig
• Ifølge rapporten koster det lite å stille grønnere krav. I de ti eksemplene som ble undersøkt økte kostnadene med bare 6 prosent.