|
Hurdalsplattformen sier også at Støre-regjeringen vil øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen.
Dette er på et vis forsiktige ambisjoner, men samtidig svært modige signaler fra Støre-regjeringen. Det er et klart taktskifte fra norsk side. Solberg-regjeringen sa blankt nei til å delta som observatør på forbudstraktatens første statspartsmøte, som skal finne sted i FN i Wien i mars 2022.
–Vi er svært glade for at det nå blir norsk deltakelse. Det vil vekke oppmerksomhet internasjonalt. Vi regner det som sannsynlig at NATO-land som Tyskland og Belgia nå vil gjøre som Norge og delta som observatører. På sikt kan dette ha stor betydning for traktaten, sier Westhrin-
–Det er derimot skuffende at Hurdalsplattformen ikke inneholder en målsetning om å undertegne og ratifisere forbudet, siden Senterpartiets stortingsprogram for den neste fireårsperioden sier at Norge skal gjøre nettopp det, og siden Arbeiderpartiets program sier at «det bør være et mål» å undertegne, fortsetter hun.
Likevel er Hurdalsplattformens atomvåpenpolitikk konstruktiv og lovende, og vil kunne bidra til å pløye ny mark i NATO, der toneangivende land helst ønsker å opprettholde en felles og uforsonlig front mot atomvåpenforbudet.
–Det må være mulig å være et lojalt NATO-medlem og samtidig ville ta avstand fra et masseødeleggelsesvåpen som atomvåpen. Det håper vi at Norge med den nye regjeringen kan begynne å snakke høyt om i NATO, som bør ta en mye mer aktiv rolle for å få i gang forhandlinger med de andre atomvåpenstatene om gjensidig nedrustning, sier Westhrin.
–Vi har tro på at Støre-regjeringen kan gjenreise Norges rolle som en drivende kraft for kjernefysisk nedrustning; en aktør som ikke overlater til atomvåpenstatene alene å bestemme om de skal kvitte seg med atomvåpnene som truer oss alle.
Norsk Folkehjelp er også glade for at Hurdalsplattformen sier at Støre-regjeringen vil fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser. Det såkalte humanitære initiativet på atomvåpen, som ble startet av den forrige rødgrønne regjeringen, har ligget brakk i åtte år under Erna Solbergs ledelse. Nå ligger det an til en reetablering av det humanitære initiativet. Da må Støre-regjeringen støtte viktig forskning, kunnskap og sivilt samfunnsengasjement som utfordrer status quo på atomvåpen.
–Istedenfor å vente på konsensus om en atomvåpenfri verden, må Norge arbeide aktivt for å bygge konsensus om en slik verden. Et masseødeleggelsesvåpen må ikke få normaliseres som en nødvendig del av vår sikkerhetspolitikk. Vi må se i øynene at kjernefysisk avskrekking ikke bare skaper trygghet, men også utsetter oss alle for enorm risiko og derfor ikke er en bærekraftig sikkerhetsstrategi, avslutter Westhrin.
|
