Pressemelding

Myndighetenes innsats for å etterforske voldtekt er ikke god nok. Dette er et av flere innspill Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har gitt til Europarådet om Norges arbeid mot vold og overgrep.

Det regjeringsoppnevnte Voldtektutvalget fant i 2024 systematiske svakheter ved etterforskningen av voldtekter i Norge. Mange saker blir liggende lenge uten at de etterforskes, styringen av sakene er ikke god nok og det er vesentlige mangler i innhenting av DNA-bevis.

I en ny rapport til Europarådet uttrykker NIM bekymring for at denne situasjonen kan utfordre menneskerettighetene.

– Norge er menneskerettslig forpliktet til å etterforske voldtekt. Voldtektutvalgets funn, men også Riksadvokatens egne undersøkelser, viser at myndighetene for ofte svikter i ivaretakelsen av disse forpliktelsene. Flere undersøkelser viser at mange kvinner rapporterer at de har blitt utsatt for voldtekt i løpet av livet, sier NIMs direktør Kai Spurkland.

Spurkland mener det må på plass målrettede tiltak for å heve kvaliteten på etterforskningen i voldtektssaker.

– Det gjøres mye godt arbeid hos påtalemyndigheten og politiet. Det er likevel behov for økte ressurser, styrket opplæring og bedre kvalitetssikring, sier han.

Innspillet er gitt i forbindelse med at Europarådets ekspertorgan GREVIO i 2026 skal vurdere Norges etterlevelse av Istanbulkonvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Les hele innspillet fra NIM til GREVIO her.

Risiko for brudd på voldsutsattes rettigheter

I tillegg til etterforskning av voldtekt, identifiserer NIMs rapport en rekke områder hvor det er risiko for brudd på voldsutsattes rettigheter:

• NIM mener Norge trenger en mer samlet og målrettet innsats mot voldtekt, og bedre oppfølging av Voldtektutvalgets anbefalinger.
• NIM understreker at både stat og kommune må styrke finansieringen av, kompetansen i og koordinering av krisesentertilbudet, særlig i reetableringsfasen.
• Viktige kommunale verktøy for å bekjempe vold og seksuelle overgrep, som handlingsplaner, individuelle planer og TryggEst, brukes for lite og for ujevnt. Dette gir store geografiske forskjeller.
• Sårbare grupper – som eldre, samer, kvinner med innvandrerbakgrunn og kvinner med rusproblemer – møter ekstra hindringer for å få hjelp.
• Mange er usikre på sin avverge- og meldeplikt ved mistanke om at noen utsettes for vold eller seksuelle overgrep. NIM ber om mer opplæring av tjenesteyterne, og at myndighetene vurderer å opprette en nasjonal rådgivningstjeneste for offentlig ansatte i slike saker.

– Norge har stor politisk oppmerksomhet på å bekjempe vold og overgrep i samfunnet, og myndighetene har flere handlingsplaner på feltet. NIMs jobb er å peke på svakheter i det voldsforebyggende arbeidet, og vi ser at det fortsatt er en vei å gå, sier Spurkland.

Styrket overvåkning av myndighetenes voldsarbeid

Stortinget vedtok 13. januar å tildele NIM rollen som overvåkningsorgan for Istanbulkonvensjonen og menneskehandelskonvensjonen. Rollen vil innebære at NIM får et særskilt ansvar for å overvåke myndighetenes ivaretakelse av menneskerettslige forpliktelser knyttet til vold og menneskehandel.

– NIM vil som overvåkingsorgan følge opp videre overfor Europarådet når GREVIO-komiteen kommer til Norge i april, sier Spurkland.

Om Istanbulkonvensjonen og GREVIO

• Istanbulkonvensjonen er Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
• Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 2017, og er rettslig bindende for myndighetene.
• Konvensjonen inneholder blant annet krav til koordinering av tiltak, forebygging, etterforskning og beskyttelse av ofre for vold og overgrep.
• Konvensjonens artikkel 10 pålegger myndighetene å sørge for at Norge har et nasjonalt og uavhengig organ som overvåker hvordan norske myndigheter etterlever konvensjonens bestemmelser. Denne rollen ble NIM tildelt av Stortinget 13.januar i år.
• Konvensjonen overvåkes også av det internasjonale og uavhengige ekspertorganet GREVIO (Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence).

GREVIO evaluerer jevnlig hvordan statene etterlever konvensjonen. Evalueringene skjer bl.a. gjennom skriftlige innspill og landbesøk, og munner ut i anbefalinger til statene.