Pressemelding

Organisasjonene Zero og Skift har samlet en rekke næringslivsaktører til støtte for regjeringen foreslåtte økning i CO2-avgiften. – Vi må omstille alle næringer fra grått til grønt for å sikre konkurransekraft, da er en økt avgift riktig medisin, sier Bjørn Kjærand Haugland fra næringslivsorganisasjonen Skift. 

Regjeringens har foreslått å heve avgiften fra dagens 590 kroner per tonn til 2000 kroner per tonn innen 2030. Oppropet har til nå over 40 signaturer, fra topplederne i blant andre Statkraft, Statsbygg, Posten, Asko og Schibsted. 

Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, påpeker at en økt CO2-avgift er et treffsikkert virkemiddel. 

– Omstilling er dyrt og krevende. Vi må derfor lete etter den billigste veien til null utslipp for å ikke tære på velferden. Og økt pris på CO2-utslipp er det mest effektive virkemiddelet. Når utslipp får en pris, påvirkes alle beslutninger, sier Holm. 

Avgiften har møtt motstand fra blant andre FrP, Senterpartiet og NAF, som mener avgiften vil ramme privatpersoner og distriktene for hardt. Regjeringen har kontret med at de skal sørge for kompensering der avgiften rammer ujevnt. 

– Mange bedrifter og familier vil se større drivstoffregninger. De fleste nordmenn er bilister. Men vi er også skattebetalere, som arbeidstakere og arbeidsgivere. En høy og effektiv CO2-avgift tjener oss alle, fordi alternativet til avgiften ikke er å fortsette som før, men å bruke andre virkemidler som er dyrere for fellesskapet, sier Holm. 

Å diskutere for og imot en økt avgift er derfor å ta feil debatt, ifølge Holm. 

– Vi må diskutere hvordan avgiftsøkningen kan gjøres på en måte som ikke rammer distriktene og konkurranseutsatte mindre industribedrifter uforholdsmessig hardt. Dette bør ikke gjøres ved å gi unntak for avgiften, men ved å støtte omstillingstiltak gjennom for eksempel Enova, slår Holm fast. 

Haugland i Skift håper en stor del av næringslivet kan samle seg til støtte for avgiften før klimameldingen har høring på Stortinget førstkommende tirsdag. 

– En økt CO2-avgift er til det beste for samfunnet, og næringslivet eksisterer for samfunnet, ikke omvendt. Samtidig er det utrolig viktig for norsk handelsbalanse at vi klarer å levere varer og tjenester som vil bli etterspurt i fremtiden, sier Haugland. Han påpeker at Europa er det viktigste markedet for norsk næringsliv, og at EU nylig har økt ambisjonsnivået for utslippskutt til 55 prosent innen 2030. 

– Å selvmedisinere norske bedrifter for å stimulere til drastiske utslippskutt og innovasjon innenfor nullutslippsløsninger er på høy tid, konkluderer Haugland.