Pressemelding

Fremover er det viktig at alle blir med på dugnaden om å observere de mest sårbare barna rundt oss; de barna som heller ville risikert koronasmitte enn å være hjemme fra skole og barnehage.  

Det var riktig av statsminister Erna Solberg å lytte til faglige råd og stenge barnehager og skoler for å hindre videre smitte av viruset. Samtidig er det ikke en så enkel beslutning som noen fremstiller det som.  

Barn som lever i hjem der foreldre sliter med rus, psykiske problemer, krangling, vold eller overgrep, mister nå sitt fristed. For dem er ofte skolen, SFO og idrettslaget steder der de føler seg trygge. Mange av de mest sårbare barna har sine tryggeste relasjoner utenfor hjemmet, enten det er læreren som ser dem, bestevennene som lar dem spise middag og gjøre lekser hos dem etter skoletid, eller den ansatte i barnevernet som kommer på besøk og veileder mamma og pappa med mål om å forebygge og avlaste.  

Hjemmekarantene og stengte skoler og barnehager kan gjøre hverdagen til disse barna vanskeligere. Det er mange som kjenner eller vet om barn som ikke har det så lett. Mange lærere er også bekymret for en eller flere av elevene sine. Dette er tiden for å ta ekstra ansvar. Flere av oss må stille opp. Det er nå vi trenger gode og observante naboer.  

Forrige lørdag ble det klart at barnevernsansatte får samme status som helsepersonell. Det betyr at barnevernsansatte fortsatt skal ha mulighet til å gjøre jobben sin og veilede familier som er i risikosonen, samtidig som deres egne barn får barnepass. Det er bra, men kommuner med betydelig antall barnevernssaker og bekymringsmeldinger må gjøre mer. Hva med å rekruttere barnevernsansatte som har gått ut av yrket, eller studenter som snart er ferdig utdannet sosionom, barnevernspedagog eller vernepleier? Hva med å jobbe forebyggende og raskt opprette et dagtilbud for de sårbare barna, slik at både barna og foreldrene som sliter kan få et viktig avbrekk i løpet av dagen? 

Det er avgjørende at barn og familier som mottar tiltak fra barnevernet følges tettere opp nå og i tiden som kommer. Det er også viktig at vi følger med, og sier i fra til barnevernet dersom vi tror et barn i naboleiligheten, på fotballaget eller fra klasserommet ikke får den omsorgen de har krav på.  

De sårbare barna trenger at alle voksne husker dem og strekker ut en hånd. Jeg håper du er med på dugnaden. De gode og observante naboene og den sladrete nabokjerringa er viktigere enn på lenge. 

PS: Dersom du er bekymret for et barn eller ungdom, så kan du ringe Alarmtelefonen 116 111 eller til Røde Kors’ hjelpetelefon.