Pressemelding

Hvem av dagens ungdommer i Nordkapp blir boende i kommunen i framtiden? Dersom ikke tiltak for å løfte trivsel og attraktivitet igangsettes, vil mange snu ryggen til sin hjemkommune. Kan noe gjøres med det?

Lokalavisene i Norge lager artikler og reportasjer om «Den store folkevandringen». En analytisk artikkelserie som beskriver hva som skjer med folket i landet. Hvor bor de, hvor flytter de, hvorfor skjer det endringer og er det tiltak som kan motvirke uønsket befolkningsendring. Det er et uttalt mål hos alle politiske partier i Norge om at det skal og bør bo folk i hele landet. Til tross for dette aktverdige mål, skjer det en sentralisering av bosettinga. Det siste året er det framlagt flere offentlige rapporter om hvordan folkeutviklingen i landet skjer. Hovedkonklusjonen er distriktene avfolkes sakte men sikkert, de yngre reiser til de større byer og de eldre blir igjen ute i distriktene. Samtidig går fødselstallene ned. Spesielt i Finnmark. Fødselstallet i dag er halvert siden 1990. Så dermed får folketallsutviklingen to negative faktorer å kjempe mot. Sentralisering og fødselsunderskudd. En selvforsterkende negativ utvikling: Det blir færre igjen i distriktene som føder færre barn. Da er det vel ingen håp for oss i Nordkapp og andre kommuner i Finnmark?

Når Finnmarksposten intervjuet 10. klassen ved Honningsvåg skole kom det fram flere interessante synspunkter. Forhold som kan gjøres noe med lokalt og ideer de lokale politikerne bør lytte til. Hovedkonklusjonen var at: «folkan hær er det bæste», som det står i overskrifta. Elevene trives sammen med sine venner, familie og blant sine sambygdinger. Det er et stort pluss for oss innbyggere i Nordkapp og et meget godt utgangspunkt. Et annet pluss er at blant de 27 elevene hadde bare syv bestemt seg for å flytte fra kommunen. Dermed er det 20 ungdommer som ser muligheter for en framtid i Nordkapp. En fantastisk mulighet som det må bygges videre på. Spørsmålet blir hva skal til for at de som sier de vil bli, virkelig blir i kommunen. Det er her de politiske myndigheter kommer inn.

Flere tilbud utenom organisert idrett og et møtested på ettermiddagstid, er ett av ønskene. Burde ikke dette være overkommelig? I min tid som ungdom i kommunen hadde vi ungdomsklubben «Club 69» på Turnkafeen og senere «Club Young» i Bomberommet i Sjøgata. Jeg kan love dere at vi hadde det trivelig utover ettermiddagene og kveldene. Med litt kommunal økonomisk hjelp driftet vi dette selv med eget styre som kjøpte inn Lp-plater, brus, pølser, kaffe og det som måtte til for at vi skulle trives. Musikk og dans hver kveld. Meget populært. Samtidig var det stor aktivitet i korps, idrett- og frivillige organisasjoner i kommunen. Altså tilbud for alle sammen. Et møtested som beskrevet må da kunne ordnes i Honningsvåg. Jeg vet om lokaler som egner seg – midt i byens sentrum.

Utdanningstilbud er et annet punkt som etterlyses. Nordkapp har en flott videregående skole og fagskole. Her tilbys utdanning i bredt monn og hvor elvene får gode resultater. Men det framkommer at helsefaglinjen ikke er her. Noe som fører til at flere flytter for videre utdanning. Burde ikke helsefag være et naturlig tilbud i en kommune som har et evig behov for flinke helsefagarbeidere på mange nivå helt opp til sykepleiere og leger. Her er en jobb å gjøre for lokal- og fylkespolitikere i å få tilbudet inn til skolen og som kan tilbys til elevene fra flere kommuner som bruker Honningsvåg som utdanningssted.
Dessuten bør det jobbes for å etablere et studiesenter i Nordkapp hvor det kan tas høgere desentralisert utdanning. Nordkapp har masse kompetanse på denne type utdanning på videregående nivå. Tilbud om utdanning finnes gjennom høgskole- og universitetssystemet i Norge. Studiesentermodellen er også godt kjent. Mange, særlig voksne, har tatt videreutdanning og påbygging av tidligere utdanning gjennom slike sentre. Her gjelder det å koble muligheter med behov som er i Nordkapp.

Arbeidet med å etablere flere og varierte arbeidsplasser i kommunen virker ikke å være høyt på den offentlige dagsorden. I Nordkapp er det solid utviklingskompetanse som dessverre ikke brukes aktivt av kommunen. Jeg har i tidligere kommentarer påpekt at for eksempel ilandført/produsert fiskemengde i kommunen burde kunne danne grunnlag for flere arbeidsplasser innen fiskerinæringa. Både av hvitfiskprodukter og oppdrettslaks. Men dessverre er det lite å høre fra næringslivstoppene i kommunen i denne sammenheng. Innenfor fiskeribransjen er det masse spennende og kompetansekrevende arbeidsplasser som strekker seg fra mottaket på kaikanten til at det ferdige produktet blir kjøpt i butikk over hele Europa. Skal noe skjer her må næringslivet ta ansvar og sammen med kommunen og den utviklingskompetanse som finnes lokalt, starte på en utvikling som gir resultater.

I min tid som ordfører etablerte vi flere ganger en ungdomshøring i Nordkapp. Her ble ungdommene fra grunnskolen og videregående skole og andre (lærlinger) innbudt til å være med på en prosess med møter, arbeidsoppgaver og framføringer som ledet frem til en ungdomsplan for kommunen. Ungdomsrådet – som da ble etablert – fikk midler av kommunestyret de selv kunne fordele etter et regelverk. Kommunestyret forsøkte å ta ungdommen seriøst. Selv om dette er 20 år siden, kan ideene og prosessene fortsatt brukes. I alle fall om uttalelsene fra 10.klassingene i Honningsvåg skal lyttes til. Deres innspill bør tas seriøst og på største alvor om målet med å opprettholde folketallet i Nordkapp skal nås.
Her finnes muligheter og ideer i lokalsamfunnet. Lytt til ungdommens stemmer, vri debatten over til noe konstruktivt. La kommunens omdømme bli positivt og lag en plan som kan starter positive prosesser og som ender opp i tiltak – ikke bare prat. Dagens ungdom er for smart til å la seg oppholde med tomme ord. De vil ha handling her og nå.