Pressemelding

En av ti i befolkningen og hele en av seks i sentrale strøk oppgir å ville endre reisevalgene sine. Og det er kollektivtransport kan bli den store taperen.

- Folk peker på at de vil reise mindre med kollektiv og heller ta bilen, gå eller sykle. Dette kan få store følger for kollektivselskapene som allerede har fått en kraftig økonomisk knekk i tiden restriksjonene har vart, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i medlemsorganisasjonen NAF.

Dette er funnene i undersøkelsen:

• 9 prosent på landsbasis svarer at de vil endre reisevanene sine også etter at korona-restriksjonene er opphevet, og hele 16 prosent i de mest sentrale områdene.
• 67 prosent vil ikke endre reisemåte, og 19 prosent oppgir at de ikke har et alternativ på sine hverdagsreiser. I de minst sentrale strøkene oppgir hele 54 prosent å ikke ha alternativ, mot kun 17 prosent i de mest sentrale områdene.

Av de som svarer at de vil endre reisevanene sine vil 51 prosent ta mindre kollektiv, 41 prosent vil gå mer, 30 prosent vil sykle mer og 24 prosent vil kjøre mer bil[1].

- Dette kan forsterke problemer som allerede eksisterer i byene. Kollektivselskapene kan få varig lavere inntjening fremover. I tillegg var bompengeinntjeningen i flere byer lavere enn politikerne hadde anslått allerede før korona-krisen. Det går direkte utover investeringene i kollektivtransporten. Det må ikke bli slik at bompengene økes for å ta igjen det tapte, sier Ryste.

Bompenger i by skal både finansiere samferdsel og regulere trafikk. Utfordringen er at jo mer du lykkes med den ene, jo mindre lykkes du med den andre, noe erfaringene fra blant annet Bergen, Stavanger og Oslo har vist.

- I byene har man laget et system der alt henger sammen med alt. Dersom disse endringene slår til og kollektivbruken går ned, må man ikke falle for fristelsen for å øke bompengene for å få folk over på buss og trikk igjen. I stedet må politikerne finne andre løsninger som møter folks endrede reisebehov, sier Ryste.

Befolkningsundersøkelse utført av TNS Kantar på oppdrag fra NAF, 24.-29.april 2020. Landsrepresentativ undersøkelse, totalt 1013 respondenter. Undersøkelsen er blant annet brutt ned med SSBs sentralitetsindeks etter kommune (2020).