Pressemelding

Kan en felles konsultasjonsplikt for beitenæringene i samiske områder være noe for Sametinget, spør Dan-Håvard Johnsen, førstekandidat Gáisi valgkrets, som ikke ønsker at Sametinget skal bli styrt av partier som er tuftet på et opprør mot Sametinget.

For nøyaktig 20 år siden skrev daværende kommunalminister Erna Solberg under på en avtale med Sametinget om at regjeringen har konsultasjonsplikt i saker som berører Sametinget. I 2021 ble det samme innført for kommuner og fylkeskommuner, og i disse tider jobbes det med å innføre konsultasjonsplikt i samiske saker for Stortinget.

Selve konsultasjonsloven er et særdeles viktig og virkningsfullt verktøy som nasjonen Norge legger i verktøykassa til Sametinget og reindrifta. Hvis dette medfører konstruktiv dialog om utviklingen av næringsareal, er dette et særdeles nyttig verktøy. Men er det slik?

Nei, - før vi sier hei

I hendene på aktivister som har som formål å verne mest mulig areal uten å ta hensyn til lokale interesser, har denne konsultasjonsplikten blitt en farlig vei å gå. Hvis reindriftas interesser overkjører privat, lokale, kommunale og regionale utviklingsplaner går det ut over samfunnsutviklingen. Konsultasjonsloven har med andre ord gitt Sametinget og reindrifta vetorett i en rekke saker som har med arealutnyttelse i områder der det kun skal tillates bebyggelse direkte knyttet til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift (LNFR-områder).

Arealene låses til å være LNFR-areal i overskuelig framtid fordi det ikke gis ikke mulighet til endring av arealformål eller dispensasjon mot gjeldene arealformål. 

Likeverd

Konsultasjonsloven, slik den i mange tilfeller blir benyttet, skaper et inntrykk av at det er et A og et B-lag blant den samiske befolkning. De som driver med reindrift har særegne rettigheter som den sjøsamiske befolkning må se langt etter. Likeverd i lovgivning er et greit prinsipp å følge.

Hvordan er det da med den største samiske beitenæringen, småfe? Småfenæringen kan kun komme med merknader til prosjekter i LNFR-områder. I praksis medfører dette at reindrifta kan få økonomisk erstatning for prosjekter som berører LNFR-områder mens småfenæringen bare må aksepterer utviklingen.  

Et praktisk eksempel er kraftverkutbygginga i Gjerdelva i Lyngen. Her ble reindrifta konsultert og gitt økonomisk kompensasjon mens småfenæringen ikke ble orientert om prosjektet

Kan en felles konsultasjonsplikt for beitenæringen i samiske områder være noe for sametinget? Min konklusjon er at Sametinget må bli mer imøtekommende ovenfor lokaldemokrati og private næringsaktørers ønsker om samfunnsutvikling. I motsatt fall kan Sametinget om kort tid styres av partier som er tuftet på et opprør mot Sametinget. 

I artikkel i Finnmark Dagblad 11.05.25 sier Thomas Arild Mølmann, styreleder i FeFo (Finnmarkseiendommen): "Vi følte at det ikke var plass til oss i Finnmark. Et fylke som vi er vokst opp i. Det meste handlet om reindrift, og på mange måter følte vi oss i veien" (lenke til artikkel). Nordkalottfolkets fremmarsj er i stor grad kystsamers opprør mot holdninger i de mer etablerte samiske miljøer. Et mere pragmatisk Sameting som ser alle samer som likeverdige, må være en grei målsetting for de neste 10 årene med samepolitikk i nord.