Pressemelding

Kunstig intelligens preger debatten om fremtidens arbeidsliv. Likevel er det helt andre forhold som skaper usikkerhet blant norske studenter. 

En ny jobbundersøkelse fra FINN viser at unge i langt større grad bekymrer seg for lønn, arbeidsbelastning og jobbmuligheter enn for at kunstig intelligens  skal ta jobbene deres.

– Det er interessant å se hvor lite frykt det faktisk er for KI blant studenter. Det er ikke teknologien som skaper usikkerhet, men mer grunnleggende spørsmål om hvordan arbeidslivet faktisk vil bli, sier jobbanalytiker i FINN, Christopher Ringvold.

Forsiktig optimisme, men usikkerhet om jobb

Undersøkelsen, som er gjennomført blant studenter i alderen 18–29 år, viser at mange allerede tar strategiske valg i møte med arbeidsmarkedet. Rundt halvparten av studentene studerer innen teknologi, økonomi, helse eller lærerutdanning.

Når studentene blir spurt om hvor lett eller vanskelig de tror det blir å få jobb etter studiene, svarer nær fire av ti at de tror det blir lett, mens litt under tre av ti tror det blir vanskelig. Samtidig er usikkerheten betydelig: om lag en tredjedel er verken optimistiske eller pessimistiske. Bildet er noe lysere når studentene vurderer mulighetene for jobb innen eget fagfelt, der over halvparten beskriver seg som optimistiske.

– Mange har tro på kompetansen sin, men er samtidig usikre på hvordan arbeidsmarkedet faktisk vil møte dem, og om de faktisk får jeg jobb innen det yrket de har valgt, sier Ringvold.

Mange er i tvil om utdanningsvalget

Denne usikkerheten gjenspeiles også i hvordan studentene vurderer utdanningsvalget sitt. Litt over halvparten svarer at de ville valgt samme utdanning igjen dersom de kunne valgt på nytt, men nesten tre av ti er i tvil, og to av 10 sier de ville valgt annerledes. Blant dem som vurderer et annet valg, handler det først og fremst om klassiske arbeidsmarkedsutfordringer som lønn eller mangel på stillinger.

– FINNs egne tall fra stillingsmarkedet i 2025 viser at de samfunnskritiske jobbene innen helse omsorg, og skole og undervisning har fortsatt mange stillinger å tilby, mens for eksempel markedsføring og kommunikasjonsbransjen og finansbransjen er hardt rammet av nedgang siste året, forteller jobbanalytikeren. 

Rundt en tredjedel peker på at det er vanskelig å få jobb, og nesten like mange mener utdanningen gir for lav lønn. Mange unge jobbsøkere med 0–4 års erfaring er usikre på hva de kan forvente i lønn. Derfor har FINN utviklet en lønnskalkulator, som bygger på data fra over 1 000 stillinger og denne gir innsikt i lønnsnivåer i ulike yrker.

– Vi ser at manglende lønnsinnsikt skaper usikkerhet for mange som er nye i arbeidslivet. Jo mer åpenhet det er rundt lønn, desto lettere blir det for unge å ta informerte valg og gå tryggere inn i sin første jobb, sier Ringvold.

Lite frykt for at KI skal ta jobbene

Til tross for stor oppmerksomhet rundt kunstig intelligens, opplever de fleste studenter ikke KI som en direkte trussel. Kun 3 av 10 tror at KI vil erstatte noen av arbeidsoppgavene deres de neste fem årene, og kun én prosent tror mange oppgaver vil forsvinne. Samtidig er holdningene nyanserte: rundt fire av ti sier de er bekymret for at kunstig intelligens kan overta enkelte oppgaver, mens omtrent like mange er lite eller ikke bekymret.

– KI oppfattes i større grad som et verktøy enn en konkurrent. Det tyder på at unge ser teknologien som noe de kan bruke, ikke noe de nødvendigvis skal erstattes av. De unge er opptatt av å få en jobb som gir forutsigbarhet og en levelig hverdag. Det er der uroen ligger, ikke i teknologien, sier Ringvold. sier Ringvold.