Pressemelding

Onsdag 3. desember ble skattelistene for inntektsåret 2024 publisert. Slik søker du i skattelistene og slik sjekker du hvem som har søkt på dine skattetall. 

Skattelistene publiseres i sin helhet kun hos Skatteetaten, og det er forventet stor interesse rundt listene, som offentliggjøres klokken 05.00 onsdag 3. desember.

– Våre tall viser at det fortsatt er stor interesse for skattelistene. Siden fjorårets lister ble publisert, er det gjort omtrent 1,5 millioner søk. Dette er et tall som har vært stabilt de siste årene, sier Regine H Vastvedt, divisjonsdirektør i Skatteetaten.

Ikke anonyme søk

For å søke i skattelistene må du logge deg inn på Skatteetatens nettside.

– Søkene er ikke anonyme, og det loggføres hvem du har søkt på i skattelistene, slik at du kan se hvem som søker på deg. Innlogging gjør også at vi kan begrense hvor mye informasjon en enkeltperson kan hente ut fra listene, forteller Vastvedt.

Det betyr at du får vite hvem som har lest skatteopplysningene dine. Når du har logget deg inn for å søke i skattelistene kan du klikke på søkehistorikk og se hvem som har lest skatteopplysningene dine.

Du får se navn, fødselsår, postnummer og poststed på den som har søkt og tidspunktet for søket. Listen over hvem som har søkt og sett dine opplysninger oppdateres en gang i timen.

Dette er en regelendring som kom i 2013, da det ble vedtatt politisk at ingen kunne søke i skattelistene uten å måtte identifisere seg og at den som ble søkt på fikk informasjon om dette ved forespørsel.

– Siden vi la ut skattelistene i fjor, har vi registrert over 440 000 innlogginger på våre sider, der personer sjekker hvem som hadde søkt på sine egne skatteopplysninger, sier Vastvedt.

Hva står i skattelistene?

Det som står i skattelistene, er informasjon fra skatteoppgjøret du tidligere skal ha mottatt.

– Det er en vanlig misforståelse å tro at tallene i skattelistene er det samme beløpet som du får i lønn, eller at tallet for formue forteller hvor mye du eier, sier Vastvedt.

Skattelistene viser ikke hva du har i lønnsinntekt, men den forteller hva du har i netto inntekt. Dette er altså inntektene dine minus fradragene du har krav på. På samme måte viser ikke tallene for formue hvor mye du har i banken, men hvilken netto formue du har. Med andre ord: Det du eier minus gjelden du har.

Noen personer finner du likevel ikke i skattelistene.

Listene inneholder ikke opplysninger om:

• personer med sperret adresse i Folkeregisteret
• som kan røpe et klientforhold
• personer som var 17 år eller yngre 31. desember 2024
• personer uten fast bopel
• avdøde personer

Høy medieinteresse

Media kan søke om tilgang til skattelistene, og per 3. desember har rundt 200 medier søkt om og fått tilgang til skattelistene for inntektsåret 2024.

— Det er et politisk valg at skattelistene er åpne. I Norge har vi generelt høy tillit til myndighetene og skattesystemet. Åpenhet er en av grunnstenene i det norske samfunn, og skattelistene har historisk sett vært en del av dette, forteller Vastvedt.

Listen oppdateres vanligvis fire ganger i året. Når du logger inn, kan du se i skjermbildet når listen sist ble oppdatert. Listen for bedrifter blir ikke oppdatert etter at den er publisert om høsten.

Fakta: Dette står i skattelistene

Skatteetaten oppsummerer opplysninger fra den enkeltes skatteoppgjør (som du får etter at du har levert skattemeldingen og Skatteetaten har behandlet den og eventuelle endringer du har gjort).

Skattelistene inneholder følgende opplysninger:

• navn
• postnummer
• poststed
• fødselsår (organisasjonsnummer for selskaper)
• nettoformue
• nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag, nettoinntekten omfatter ikke tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42) 
• beregnet skatt

Fakta: Skattelistenes tidslinje

Den norske praksisen med offentlige lister over enkeltpersoners skattbare inntekt og formue, og hva de betaler i skatt, strekker seg langt tilbake. Helt siden rundt 1660 er det dokumentert at oversikter over hva myndighetene mente den enkelte skattyter skulle betale i skatt ble slått opp på offentlig sted i byene.

Klageretten skriver seg minst så langt tilbake som til Christian Vs norske lov av 1687.

Helt frem til 1980 var det ikke bare den enkelte skattepliktige som kunne klage over egen skattefastsettelse, men det var også mulig å klage over andres skatt.

Den digitale utviklingen gjorde at skattelistene også ble gjenstand for offentliggjøring på internett. De første søkbare skattelistene ble lagt ut gjennom mediene høsten 2001.

Fra inntektsåret 2003 ble skattelistene digitalt tilgjengelige bare på Skatteetatens nettsider. Der lå de i søkbar form i tre uker, samme tidsrom som de også var tilgjengelig skriftlig på datidens ligningskontorer.

I 2007 vedtok Stortinget å gå tilbake til ordningen med utlevering av skattelister til pressen, men med begrensninger i hvilken informasjon som skulle være tilgjengelig.

Fra 2011 ble det for pressen innført et forbud mot å legge ut skattelistene i søkbar form. Det var fortsatt slik at mediene fikk tilgang til hele skattelisten, men kun for journalistiske formål. Heretter var det bare mulig å søke i fullstendige skattelister på Skatteetatens nettsider.

I 2013 kom en ytterligere innstramming, der ingen kunne søke i skattelistene uten å måtte identifisere seg og at den som ble søkt på fikk informasjon om dette ved forespørsel.

Reglene i dag er i hovedsak slik de ble vedtatt i 2014.