Pressemelding

Velferdsstaten Norge er en av de mest omfattende og velutviklede i verden. Den sikrer at alle innbyggere har tilgang til grunnleggende tjenester og støtte, uavhengig av deres økonomiske situasjon. Men hvorfor er det så viktig å verne om denne modellen, og hva går egentlig skattepengene våre til?

Helsevesen

En betydelig del av skattepengene går til helsevesenet. Dette inkluderer sykehus, fastleger, spesialisthelsetjenester og psykiatrisk behandling. Takket være dette systemet har alle i Norge tilgang til nødvendig medisinsk behandling uten å bekymre seg for økonomiske byrder.

Utdanning

Utdanning er en annen viktig sektor som finansieres av skattepenger. Fra barnehage til høyere utdanning, sikrer velferdsstaten at alle har like muligheter til å få en god utdannelse. Dette er avgjørende for å bygge en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke for fremtiden.

Sosial sikkerhet

Velferdsstaten gir også økonomisk støtte til de som trenger det mest. Dette inkluderer arbeidsledighetstrygd, sykepenger, uføretrygd og alderspensjon. Disse ordningene sikrer at ingen faller gjennom sikkerhetsnettet, og at alle har en grunnleggende økonomisk trygghet.

Barne- og familieytelser

Familier mottar støtte gjennom ulike ordninger som barnetrygd og foreldrepenger. Dette bidrar til å redusere økonomisk stress og gir barn en bedre start i livet.

Infrastruktur og offentlige tjenester

Skattepengene brukes også til å bygge og vedlikeholde infrastruktur som veier, kollektivtransport og offentlige bygninger. Dette er essensielt for å sikre at samfunnet fungerer effektivt og at alle har tilgang til nødvendige tjenester.

Hvordan beregnes skattene?

1. Alminnelig inntekt Skatten beregnes av din alminnelige inntekt, som er din samlede inntekt etter at fradragene du har krav på er trukket fra. Dette inkluderer lønn, pensjon, trygd og andre inntekter.

2. Trygdeavgift Trygdeavgiften beregnes av personinntekten din, som er bruttoinntekten før fradrag. Satsen er på 8,2 % for lønnsinntekter og 5,1 % for pensjonsinntekter.

3. Trinnskatt Trinnskatten er en progressiv skatt som beregnes av personinntekten din. Den har flere trinn med ulike satser, som øker med inntekten. For eksempel:

• 0 % for inntekter opp til 180 800 kr
• 1,9 % for inntekter mellom 180 800 kr og 254 500 kr
• 4,2 % for inntekter mellom 254 500 kr og 639 750 kr
• 13,2 % for inntekter mellom 639 750 kr og 999 550 kr
• 16,2 % for inntekter over 999 550 kr

4. Skatt på alminnelig inntekt Etter at alle fradrag er trukket fra, beregnes skatten på den alminnelige inntekten. Satsen for denne skatten er 22 %.

5. Formuesskatt Formuesskatten beregnes av netto formue, som er verdien av dine eiendeler minus gjeld. Satsen er 0,85 % for formue over 1,5 millioner kroner for enkeltpersoner.

6. Fradrag for Finnmark og Nord-Troms Personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms får et særskilt fradrag, kjent som Finnmarksfradraget. Dette fradraget er på 30 000 kroner og gis automatisk ved skatteberegningen. I tillegg er skattesatsen på alminnelig inntekt i disse områdene 3,5 prosent lavere enn ellers i landet. Vil de borgerlige fjerne dette ?

Konsekvenser av store skatteletter til de som har mest

Når de borgerlige partiene foreslår store skatteletter til de som har mest, kan det ha flere konsekvenser for velferdsstaten og samfunnet som helhet:

Redusert inntekt til staten Store skatteletter til de med høyest inntekt betyr at staten får mindre inntekter. Dette kan føre til kutt i offentlige tjenester og velferdsordninger, som helsevesen, utdanning og sosial sikkerhet.

Økt ulikhet Skatteletter til de rikeste kan øke økonomisk ulikhet i samfunnet. Når de med høyest inntekt får beholde mer av sine penger, kan gapet mellom de rikeste og de fattigste øke, noe som kan føre til sosiale spenninger og redusert sosial mobilitet.

Mindre investering i offentlig infrastruktur Med mindre inntekter kan det bli vanskeligere for staten å investere i nødvendig infrastruktur som veier, kollektivtransport og offentlige bygninger. Dette kan påvirke samfunnets effektivitet og livskvaliteten til innbyggerne.

Redusert økonomisk sikkerhet Kutt i velferdsordninger kan føre til at de mest sårbare i samfunnet får mindre støtte. Dette kan øke risikoen for fattigdom og økonomisk usikkerhet for mange mennesker.

Mulige positive effekter På den annen side argumenterer noen for at skatteletter kan stimulere økonomisk vekst ved å øke forbruk og investeringer. De hevder at dette kan føre til flere jobber og høyere inntekter på lang sikt.

Konklusjon

Velferdsstaten Norge er en bærebjelke i vårt samfunn. Den sikrer at alle har tilgang til grunnleggende tjenester og støtte, og bidrar til å skape et mer rettferdig og likestilt samfunn. Ved å betale skatt, investerer vi i vår egen og våre medborgeres fremtid. Det er derfor avgjørende at vi fortsetter å verne om og støtte denne modellen. Jeg tror på fellesskapet og av vi alle er med å løfter felleskapet.