Pressemelding

Innbyggerne bør stå sammen i kampen for Nordkapp, sier Knut Bjørn Lindkvist. Hva betyr det egentlig? Må alle må slutte seg til hans budskap om hvilke lover som skal gjelde for Nordkapp-platået og påstanden at det foregår en ulovlig virksomhet ved innkreving av parkerings- og inngangsbilletten. Hva om ikke alle er enig i strategien og retorikken til Lindkvist. Er man da mot kampen for Nordkapp. Er det ikke plass til andre meninger og strategier i Nordkappsamfunnet?

Hva er det den såkalte «kampen for Nordkapp» egentlig handler om? Var det ikke et ønske om at lokalsamfunnet skulle få mer igjen av de verdier Nordkapp som turistmål genererer. Om vi er enige om dette målet blir neste spørsmål: Hvordan klarer vi det?

Næringslivet jobber med sine produkter og forsøker å tilpasse seg slik at Nordkapptrafikken kan gi avkastning. Å komme seg helskinnet gjennom dagens utfordrende situasjon med korona, vil være beundringsverdig. Ut over deres innsats har jeg ikke per i dag sett mange kreative forslag om hvordan Nordkapp skal oppnå ringvirkninger. Jeg savner større initiativ fra kommunen i rollen som samfunnsbygger i denne sak. Å bruke de lokale solide kunnskapsressurser som for eksempel Nordkapp Næringshage og Visit Nordkapp i prosesser som inkluderer oss øvrige innbyggere burde være et viktig virkemiddel. Dessverre er det mest politisk retorikk som dominerer. Spørsmålet vi burde stille oss er: Hvordan kan vi bidra til at lokalsamfunnet får mer igjen av turisttrafikken til Nordkapp?

Jeg ser av tidligere debatter og kommentarer om Nordkappsaken at det ønskes å frata fellesskapet i Finnmark eierskapet til Nordkapp. Finnmarks innbyggere er i felleskap eiere av fylkets arealer. Er ikke det bra? Vi det tjene Finnmark og oss som innbyggere at for eksempel at arealene i hver kommune - og dermed også de ulike naturressurser, eies av hver enkel kommune? Hva skal hensikten være med en oppsplitting i 18 arealeiere eller flere i stedet for ett fellesskap? Hva vil det føre til der hvor det er store og rike naturressurser å høste av mot de kommuner som ikke har samme rikdommer? Jeg er tilhenger av at verdier skapes og fordeles solidarisk slik at flest mulig får nyte godt av dette – også de som ikke har slike muligheter. Det er jo dette som er grunnlaget for vår norske velferdsstat. Våre felles naturbaserte rikdommer – som for eksempel fisken, vannkraften, oljen og gassen, bidrar til nasjonens rikdom. Dette finner vi igjen i forvaltningen av Finnmarks arealer. Jeg tror at vi kan finne fram til bedre ordninger slik at Nordkapp som samfunn får større ringvirkninger. Men det må skje gjennom dialog med partene. Å innføre Friluftsloven gir ingen ekstra gevinst i potten til Nordkapp kommune.

Til slutt: Nordkappklippen har bestått siden tidenes morgen og er blitt utviklet som et turistmål på 71 grader nord de siste 350 år. At besøkende fra alle verdens land kan ha euforiske opplevelser ytterst ute på platået med Barentshavet glitrende som en kobberslått plate og med midnattssola betagende gang over den uendelige horisont, er lett å forstå. Slik vil det være i framtiden også – uten Friluftsloven.