Pressemelding

Finnmark fylkeskommune - 11.12.2025

Høringssvar fra Finnmark Fylkeskommune til Bufdirs «Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte»

Finnmark fylkesting ønsker et samfunn der alle innbyggere – også personer som bryter med 
kjønnsnormer – møtes med respekt, trygghet og profesjonalitet. Det forutsetter imidlertid at faglige 
råd fra statlige myndigheter balanserer ulike rettigheter, vern og hensyn. Etter vår vurdering 
inneholder Bufdirs forslag enkelte punkter som kan utfordre grunnleggende friheter i arbeidslivet, og 
vi ønsker derfor å bidra med konstruktive innspill. 
Finnmark fylkesting vil peke på to områder der rådene bør justeres for å ivareta både minoriteter og 
majoriteten av samvittighetsfulle offentlige ansatte på en god måte: 
Pålagt språklig tilpasning og normering av pronomen (råd 4, 8 og 9) 
Rådene gir inntrykk av at ansatte må bruke ideologisk ladede begreper og pronomen, uavhengig av 
egen overbevisning. Dette innebærer i praksis pålagt tale – noe menneskerettighetene beskytter 
nettopp mot. Ytringsfrihet omfatter også retten til å avstå fra å uttrykke overbevisninger man ikke 
deler. Når Bufdir definerer at «alle har en kjønnsidentitet» som kan være «noe annet» enn mann 
eller kvinne, beveger rådene seg fra faglig veiledning til ideologisk forutsetning. Språktvang kan ikke 
gjøres forpliktende for offentlig ansatte i et liberalt demokrati. 
Ensidig bekreftelsesmodell uten rom for faglig eller etisk skjønn (råd 6, 8 og 10) 
Barn og unge kan ha svingende identitetsopplevelser, og nyere forskning viser at svært mange ellers 
utvikler trygghet i sitt biologiske kjønn over tid. Likevel legger rådene opp til umiddelbar og ubetinget 
bekreftelse som norm. Dette fratar lærere, helsepersonell og sosialfaglige ansatte retten til å bruke 
faglig skjønn og bryter med plikten til forsiktighet i møte med sårbare barn. Å pålegge en bestemt 
ideologisk modell er uforenlig med både faglig frihet og foreldreretten som offentlige ansatte er 
pålagt å ivareta. 
Finnmark fylkesting vil understreke at offentlige ansatte ikke kan pålegges å tale eller samhandle i 
strid med egen samvittighet, tro eller faglige vurderinger 
Fylkestingets anbefalinger til Bufdir: 
● Presiser at ansatte ikke har plikt til å bruke språk eller pronomen som strider mot egen 
overbevisning. 
● Innarbeid tydelige garantier for ytrings-, tros- og samvittighetsfrihet i rådene. 
● Revider rådene med en bredere sammensatt ekspertgruppe som inkluderer kliniske og 
forskningsbaserte miljøer. 
● Gi offentlig ansatte handlingsrom for faglig skjønn, særlig i møte med barn og unge. 
● Formuler rådene slik at både minoriteter og øvrige ansattes integritet ivaretas på balansert 
vis. 
● Rådene kan gjerne være tilgjengelige ressurser for offentlige ansatte, men ikke forpliktende å 
følge 
________________________________________________________________________ 
Nedenfor er uthevede sitater fra rådene i Bufdirs høring som eksempler på det som er utfordrende 
å pålegge offentlige ansatte: 
«La transpersoner bruke kjønnsdelte rom (garderober, WC, krisesentre) i tråd med sine ønsker og 
identitet.» 
«Bruk kjønnsnøytrale ord, som for eksempel ‘barn’, ‘ungdom’ eller ‘tenåring’ i stedet for ‘jente’, 
‘gutt’, ‘datter’ og ‘sønn’.» 
«Bruk ‘forelder’ eller ‘foresatt’ i stedet for ‘mor’ og ‘far’.» 
«Du kan for eksempel si ‘kjære alle sammen’ i stedet for ‘mine damer og herrer’.» 
«Unngå unødvendig kjønnet språk, som ‘kvinnelig lege’, ‘mannlig kollega’.» 
«Vær åpen for at det kan være riktig å bruke et navn og pronomen i én situasjon, og et annet navn og 
pronomen i en annen.» 

«Noen kan for eksempel ha behov for at du bruker ‘Lise’ og ‘hun’ når dere er alene, men ‘Markus’ og 
‘han’ når foreldrene er i nærheten.» 
«Det er særlig viktig å si ifra hvis noen har krenkende språkbruk … Det innebærer også å rette på 
andre som bruker feil navn eller pronomen om noen.» 
«Unngå å dele inn i grupper etter kjønn.» 
«Tilby kjønnsnøytrale toaletter og omkledningsrom.» 
«Hvis du skal snakke eller skrive om hypotetiske personer, kan du bruke ord og formuleringer som 
‘hen’ og ‘hen/hun/han’.» 
«Ha synlige gjenstander som kan oppfattes som inkluderende for transpersoner, for eksempel bilder, 
flagg, eller klistremerker.» 
«Bruk samme ord og uttrykk som personen du snakker med, og vær åpen for å tilpasse språket ditt.» 
«Spør gjerne hvilke ord og begreper vedkommende foretrekker at du bruker …» 
«Prosjektet har hatt en veldig stram tidsplan, [så vi] prioriterte å rekruttere medlemmer som har 
kunnskap på skeiv tematikk.» 
«Ekspertgruppa representerer ikke så mange ulike meninger og erfaringer som vi mener hadde vært 
ønskelig.»

Annonse:
Bransjeguiden

Siste nytt:



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS