|
I fjor ble Harlem Alexander og vennen Sebastian hetset på åpen gate av en mann som var kritisk til homofile. De var omringet av tilskuere, men ingen grep inn og gjorde noe. Nå åpner han opp om hendelsen i holdningskampanjen «Stillhet sårer».
Se årets kampanjefilmer her.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Amnesty International Norge og Catalysts står bak kampanjen. Selv om 84 prosent av befolkningen mener at man bør gjøre noe om man er vite til hets, gjør 56 prosent ingenting. Det fremkommer i rapporten «Stille i møte med hets», som NIM utga i 2023. Målet med kampanjen, er å tette dette gapet, og få flere til å foreta seg noe når man er vitne til hets.
Harlem Alexander opplevde at det aller vondeste ved opplevelsen var at ingen gjorde noe da han og kompisen ble angrepet.
– Hvis en eller flere personer hadde kommet for å hjelpe eller roet ned situasjonen hadde jeg følt en enorm lettelse og takknemlighet, sier Harlem.
NIMs direktør Adele Matheson Mestad håper Harlems åpenhet vil bidra til at flere skjønner hvorfor det er viktig å gripe inn neste gang de er vitne til hets.
– Harlems historie gjør inntrykk. Det er vondt å bli utsatt for hets for identiteten sin, men det forsterkes dramatisk når ingen griper inn for å hjelpe. Dessverre vet vi at altfor mange er stille i møte med hets, sier Mestad.
– Hets mot skeive må tas på større alvor
NIM utga tidligere i år en undersøkelse som viser at 40 prosent av befolkningen har observert hets eller hatprat mot skeive i løpet av det siste året. Dette har konsekvenser både på individ og samfunnsnivå:
– Det truer både skeives egen opplevelse av menneskeverd, men kan også skremme vekk stemmer og hindre samfunnsdeltakelse. Sånn kan vi ikke ha det, sier Mestad.
– Å bli utsatt for hets er ingen god følelse. Jeg følte meg liten, mindre verdt, usikker og redd, sier Harlem.
Selv om hat og hets er et samfunnsproblem, er det en kjensgjerning at dette er en utfordring som myndighetene ikke alene kan løse.
– Noen få hatefulle ytringer er så alvorlige at de er straffbare, men de aller fleste sårende og fæle ytringer er lovlige. De må vi motarbeide på andre måter enn med straff, og her har alle et felles ansvar for å si ifra, gripe inn eller vise omsorg når vi er vitne til hets, sier Mestad.
Videre påpeker Mestad at:
– Små ting kan ha stor betydning. Alle skjønner at det kan være krevende å gripe inn i en tilspisset situasjon, men det finnes mange måter å bry seg på.
«Alle» er enige i at man bør gripe inn, men få gjør det
NIMs rapport fra 2023 viser at 84 prosent av befolkningen mener at man bør gjøre noe om man er vite til hets. Likevel gjør 56 prosent ingenting.
– Det er dette gapet vi ønsker å tette med kampanjen, sier Mestad.
En forklaring på dette gapet kan være den såkalte «tilskuereffekten» som oppstår når personer forblir passive i en situasjon der andre trenger hjelp, fordi følelsen av personlig ansvar for å gripe inn reduseres jo flere som er til stede, påpeker Mestad.
I tillegg er mange bekymret for konsekvensene av å gripe inn eller for å bidra til å eskalere situasjonen.
– Det at folk står og ser på gjør situasjonen enda verre, man føler seg dum og flau. Det å bli sett når man trenger hjelp, vil ha en positiv påvirkning på den personen som trenger hjelp, sier Harlem.
Som en del av kampanjen har NIM, Amnesty og Catalysts derfor utviklet SOS-metoden, som gir tre strategier for hvordan man kan gripe inn om man er vitne til hets. I tillegg tilbyr Amnesty undervisningsopplegg om SOS-metoden og Catalysts arrangerer workshops som gir deltakerne mulighet til å trene på å gripe inn.
Om kampanjen
Kampanjefilmene er produsert av Bruno Kvae og Gard Aleksander. Bruno har nettopp vært med å starte selskapet Well Told, som er et «storytelling aigency» og Gard Aleksander arbeider primært med dokumentarfilmer. De står bak idé, konsept og produksjon av filmene.
Kampanjen er støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Bufdir, og består av videoer, workshops, undervisningsopplegg og en rapport om tilskuerintervensjon. Alt er tilgjengelig på https://www.stillhetsarer.no/
|
