Pressemelding

Jeg får stadig henvendelser fra frustrerte funksjonshemmede som forteller at kommunen de bor i ikke tilbyr tilfredsstillende BPA-tjenester. Det er også mange kommuner som ikke forstår hva BPA skal være, og gir et helt annet tilbud enn det de funksjonshemmede ber om.

BPA står for Brukerstyrt personlig assistanse, og skal gi funksjonshemmede likestilte muligheter for å delta på skole, i arbeid og i fritidsaktiviteter. Assistenten skal være brukerens forlengede hender, eller hva den funksjonshemmede trenger bistand til, slik at brukeren skal få mer og bedre styring på egen livssituasjon. 

Organisasjonen Uloba og Norges handikapforbund har gjort hver sine undersøkelser som tyder på at funksjonshemmede får for få assistansetimer, at de kun får assistanse til å dekke basisbehov, samt at ordningen ikke gjør det mulig å ha en aktiv fritid eller delta sosialt. Rapportene viser også at kommunene gir et veldig ulikt tjenestetilbud. 

BPA er hjemlet i helselovgivningen. Jeg blir fortalt at enkelte kommuner misforstår dette og løser BPA-ansvaret med hjemmehjelp. Funksjonshemmede er ikke pasienter, de har bare ikke full bevegelighet. Det er heller ikke kommunen som skal bestemme når og til hva assistentene skal brukes. Brukerstyrt personlig assistanse betyr at den funksjonshemmede har egne faste assistenter, som han eller hun har arbeidslederansvar for. Brukeren rekrutterer assistentene selv og har ansvar for å lære dem opp. Innenfor det tildelte timetallet er det brukeren som bestemmer hvilke oppgaver assistentene skal utføre, og det er brukeren som setter opp arbeidsplanene til assistenten. Samlet gir dette større valgfrihet og uavhengighet for den som har behov for tjenester.

Som følge av misforståelsen i enkelte kommuner vil mange funksjonshemmede flytte ordningen ut av helselovgivningen. De ønsker å tydeliggjøre at BPA-ordningen ikke er en helsetjeneste, men at det er et frigjøringsverktøy. Andre funksjonshemmede mener at det ikke er noe galt med lovgivningen, men at det er praktiseringen av lovverket som er utfordringen.

BPA-ordningen ble rettighetsfestet i 2015. Kommunene fikk 300 millioner kroner for å kompensere for de økte kostnadene. Året etter økte tilskuddet med 205 millioner kroner. Dette er penger som skal gjøre hverdagen bedre for de funksjonshemmede, noe kommunene bør respektere. For å understreke dette sendte helse- og omsorgsministeren et brev til alle landets ordførere i 2017 der han oppfordret kommunene til å gi de funksjonshemmede den tjenesten de skal ha.

Det har kommet mange tilbakemeldinger på hvordan tjenesten fungerer. Regjeringen skal se på innspillene og vil gjøre en samlet vurdering av hva som er nødvendig for å sikre at ordningen fungerer etter hensikten. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med noe konkret i løpet av 2018.