Pressemelding

Tar det aldri slutt? I flere tiår har vi blitt presentert for nye «løsninger» på miljøproblemene 
fra oppdrettsnæringen – og like ofte viser det seg at løsningene selv skaper nye problemer. 
Før var det kobberimpregnerte nøter som skulle være svaret. Nå er det nye 
antibegroingsmidler, som tralopyril, som blir solgt inn som mer miljøvennlige. Senere viser 
uavhengige undersøkelser at disse stoffene likevel kan hope seg opp i bunnsedimentene, tas 
opp i bunndyr og nå nivåer som langt overstiger det forskere har vurdert som trygt. 
Tralopyril (også kjent under handelsnavnet Econea) er et biocid brukt i havbruksnæringen 
for å hindre begroing av skjell, alger og hydroider på oppdrettsnøter, som et metallfritt 
alternativ til kobber, men det er omdiskutert fordi det brytes ned til giftige PFAS-stoffer, og 
finnes i sedimenter og organismer som blåskjell og krepsdyr, med usikker langsiktig 
miljøpåvirkning til tross for produsentens påstander om rask nedbrytning.   
Norske fagmiljøer har de siste årene dokumentert at både kobber og nye biocider fra 
oppdrettsanlegg kan gi giftvirkninger på bunnfauna og bidra til forringelse av 
fjordøkosystemer, særlig i trange og dårlig vannutskiftede fjorder. Samtidig er det fortsatt 
store kunnskapshull om langtidsvirkningene. Når forskere omtaler funnene som 
«urovekkende» og «sjokkerende», og kystbefolkningen opplever fjorder som mister liv, har 
vi et ansvar for å lytte – også når konklusjonene er ubehagelige for en viktig næring. 
Finnmark Fylkeskommune har, gjennom plan- og bygningsloven, et ansvar for helhetlig 
regional planlegging, kystsoneplaner og for å ta vare på naturmangfold og økologisk 
bæreevne. Gjennom vannforvaltningen, som bygger på EUs vanndirektiv, er målet at 
vannforekomstene våre ikke skal forringes, men bevares eller forbedres. Føre-var-prinsippet 
er forankret i nasjonal lovgivning: Når det er risiko for alvorlig eller irreversibel skade, skal 
mangel på full visshet ikke brukes som begrunnelse for å utsette tiltak. 
Sett i lys av dette er det problematisk at det fortsatt gis rom for omfattende bruk av giftige 
antibegroingsmidler i åpne oppdrettsanlegg, samtidig som vi vet at både kobber og nye 
biocider kan lekke ut, spres og påvirke bunnfauna og vannmiljø. Myndighetene har selv slått 
fast at utslipp av kobber kan være så skadelig at bunndyr forsvinner, og at dette igjen kan 
svekke omsetningen av organisk materiale og bidra til forringet økologisk tilstand i 
vannforekomstene. Likevel har reguleringen i stor grad vært innrettet på enkelttillatelser, 
ikke på den samlede belastningen i et fjordsystem. 
Fylkestinget i Finnmark ønsker en ansvarlig havbrukspolitikk som både sikrer arbeidsplasser 
og inntekter og samtidig tar vare på fjordene, fiskeressursene og naturmangfoldet. Men vi 
mener at dagens system, med åpne anlegg, tung kjemikaliebruk og for svake krav til 
dokumentasjon av samlet miljøbelastning, ikke er bærekraftig. Når Stortingets 
havbruksmelding fra 2025 legger opp til en langsom og gradvis overgang til lukkede eller 
semilukkede anlegg, ser vi en klar risiko for at fjordene våre betaler prisen mens vi venter. 
Som regional utviklingsaktør og planmyndighet kan ikke Finnmark Fylkeskommune stille seg 
passiv til dette. Vi må være tydelige på at vår rolle ikke bare er å tilrettelegge areal til nye 
anlegg, men også å ivareta langsiktige miljøinteresser, tradisjonelt fiske, reiseliv og 
lokalsamfunn som er avhengige av friske fjorder. Det innebærer også å være en tydelig 
stemme overfor staten når ny kunnskap viser at dagens virkemiddelbruk ikke er god nok. 
På denne bakgrunn vil Fylkestinget i Finnmark anmode regjeringen om å: 
1 Iverksette en nasjonal, uavhengig gjennomgang av godkjenning, bruk av 
biocidbaserte antibegroingsmidler i oppdrett, inkludert tralopyril. 
2 Styrke kravene til overvåking og åpen rapportering av kobber og andre biocider i 
sediment samt i flora og fauna rundt oppdrettsanlegg, og sørge for at resultater 
systematisk brukes i vurderingen av miljøtilstand etter vannforskriften. 
3 Oppfordre næringen til å jobbe mot lukkede eller semilukkede oppdrettsanlegg, 
særlig i sårbare fjordsystemer. 
4 Gi fylkeskommunene en tydeligere og mer forpliktende rolle i vurderingen av den 
samlede miljøbelastningen i kystsonen, slik at regionale planer og miljømål faktisk 
får betydning for lokalisering, kapasitetsøkning og bruk av miljøfarlige stoffer.