Pressemelding

Er all tvil ryddet av veien vedrørende Nordkappavgiften? Har kommunestyret ved sitt vedtak om å ilegge Rica/Scandic en tvangsmulkt for ulovlig parkeringsavgift sagt siste ord? Neppe. Saken er langt fra klar til tross for ordfører Jan Olsens skarpe pressemelding 19. desember. Ordfører hevder at Miljødirektoratet har gitt støtte til Nordkapp kommunes flertallsvedtak. Har de det?

Brevet ordføreren viser til er en generell henvendelse fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark til Miljødirektoratet hvor det anmodes om «tolkingsuttalelse - utmarksparkering etter Friluftsloven (FLL) § 14». Svar er kommet – direktoratets tolking av loven. Direktoratet er ikke lovgiver eller domstol, men en del av statsbyråkratiet under Klima og miljødepartementet. Svaret behandler ikke Nordkappsaken spesielt.

I brevet, som er på åtte sider, står det svært mye som slett ikke er klart, slik ordfører hevder. Det henvises blant annet til Plan og bygningsloven (PBL) som har forrang til FLL. Altså at PBL gjelder over og at FLL må vike. Den er underordnet PBL. Så da spørs det hva Nordkappfjellet – det omstridte området med avgiftsparkering - er regulert som? Hva sier PBL om dagens gjeldende planer på Nordkapp?
«Reguleringsplanen for Nordkapp fra år 2000 viser at platået er regulert og opparbeidet til næringsvirksomhet i form av turistområde. Arbeid med ny plan er foreløpig ikke i mål. Jussen er enkel: Planen gjelder inntil den blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side», skriver jurist Marianne Reusch, i en artikkel i Plan og bygningsrett i november i år.

Det er andre ulike elementer i direktoratets tolkningsbrev som sier at sakene ikke er så krystallklare slik vedtaket i kommunestyret ble. Når kommunestyret vil at parkeringsplassen på Nordkapp skal underlegges FLL § 14, er det flere vilkår som skal oppfylles. Blant annet dette:
1. Det må foreligge et friluftslivsområde.
2. Det må være gjennomført en tilrettelegging til fordel for friluftsfolket.
Hva er svarene her? Er Nordkapp et friluftslivsområde og er tilrettelegginga på Nordkapp gjort for at friluftsliv skal utøves? Jeg mener svaret gir seg selv og har gjort det de siste 350 årene.

I samme brev fra direktoratet står det følgende som jeg mener må vurderes inn Nordkapp-sakens sammenheng:
«Områder som faller utenfor FLL §14, fordi de ikke kan regnes om utmark, er området som er gjenstand for eksklusiv bruk til et bestemt formål og der alminnelig ferdsesel vil virke uheldig. I Ot.prop.nr 27 (1995-1996) er dette forklart ved at § 14 ikke gjelder i forbindelse med ordinær forretningsmessig næringsvirksomhet:
«Bestemmelsen gjelder ikke i forbindelse med ordinær forretningsbasert næringsvirksomhet. Inngangspenger vil her kunne tas uavhengig av FLL §14.
Områder som er unntatt fra alminnelig ferdselsrett – områder som er å anse som innmark, herunder området «for industrielt eller annet særlig øyemed hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre» (jfr. FLL § 1) vil falle utenfor bestemmelsen. Innkreving av avgifter for atkomst til slike områder, f,eks. fornøyelsesparker o.l. anlegg drevet på kommersiell basis, vil falle utenfor friluftslovens rekkevidde. Friluftslovens § 14 har dermed ingen betydning når det gjelder fastsetting av inngangspenger til denne type anlegg og andre anlegg av kommersiell karakter.»

I nevnte brev står det en hel masse som vil føre for langt å referere. Men enda ett punkt bør nevnes. Dette gjelder PBLs virkeområde på steder som er regulert til næringsformål. Direktoratet skriver: «Med grunnlag i dette kan virkeområdet for FLL §14 begrenses med hjemmel i PBL for området som er utlagt og tatt i bruk som byggeområder, herunder næringsvirksomhet. Dette følger av forrangbestemmelsen i FLL § 19 som innebærer at virksomhet etablert med hjemmel i annen lovgivning, går foran friluftsloven.»

Så da spørs det om hva som er klinkende klart. Om direktoratets tolking er mer klar enn andre parters tolkinger av ulike lover? Disse nevnte punkter er ikke omtalt i utredningen til kommunedirektøren, eller drøftet i kommunestyret da vedtaket ble fattet. Det til tross for at kommunen var kjent med at det finnes flere lover som må vurderes. Og apropos lover. Marianne Reusch, (som ordfører nevnte i kommunestyrets behandling) jurist ved UiO og som jobber med disse lovene, har spesielt sett på Nordkappsaken og skriver det slik i nevnte artikkel:
«Friluftsloven har ingen angreknapp for utbygging. Man kan heller ikke nullstille etablert virksomhet gjennom ny arealplan. Interesser som ivaretas av forskjellige lover skal koordineres. Friluftsloven er intet unntak. Det er en samordningsplikt. Samordning – en plikt. I dag må de fleste spørsmål om utearealer (tilrettelegging, betaling eller opparbeiding) løses med flere lover - i kombinasjon. Friluftsloven gjelder ikke alene. Derfor er det regler om samordningsplikt. Kort fortalt: Hvis Nordkapp-avgiften trengte godkjenning etter friluftsloven § 14, skulle dette vært løst ved utbyggingen. For ordens skyld: Plikten til å samordne fantes også i den forrige plan- og bygningsloven fra 1985. I dag gjelder plan- og bygningsloven § 21-5 og byggesaksforskriften § 6-2. Man kommer seg ikke unna ved å kreve samtykke etter andre lover (f.eks. friluftsloven) - i ettertid».

For meg virker saken fortsatt uklar, ikke fullstendig utredet og vedtaket forhastet. La meg enda en gang understreke at Nordkappsaken behøver dialog mellom aktuelle parter, kommunen, FeFo og Rica/Scandic. Gjerne med en megler som kan skissere løsninger og som kan bli et kompromiss alle kan leve med. Det siste Nordkappsaken – og Nordkappsamfunnet - trenger er en utmattende rettssak som kan ta årevis, koste millioner og hvor det tilslutt blir minst to tapende parter. Spørsmålet som henger i lufta er; Vil Nordkapp som samfunn få større ringvirkninger av Nordkapptrafikken gjennom kommunestyrets vedtak? For det er vel målet med det store engasjementet, eller….?