Pressemelding

Mange rottegifter havner dessverre også i ville rovdyr, hunder og katter, samt i miljøet. Nå forskes det på å finne rottegifter som er like effektive, men som brytes raskt ned i miljøet og dermed reduserer skadevirkninger på andre dyr.

For å holde nede bestanden av rotter og rotter som gjør skade, har rottegifter med såkalt antikoagulerende effekt (midler som virker blodfortynnende) lenge vært i bruk over hele verden. Denne typen rottegifter brytes sakte ned og er lite vannløselige.  Det fører til at giftene hoper seg opp i økosystemet, forgifter andre dyr, særlig rovdyr og forurenser vann og jord.

Tidligere undersøkelser hos Veterinærinstituttet og andre forskningsinstitutter har påvist rottegifter hos både rovfugler og rovpattedyr, og disse har trolig fått giftstoffene inn i kroppen ved å spise forgiftede smågnagere. Det er også flere eksempler på at hunder og katter har fått i seg, og i verste fall, blitt forgiftet av slike rottegifter.

Vil finne alternativer som er bedre for miljøet

 ‒I prosjektet Greenbait forsker vi på å finne mer miljøvennlige rottegifter som kan brytes ned raskere slik at de ikke hoper seg opp i miljø og gjør skade på andre dyr, forteller prosjektleder og forsker Ingunn Anita Samdal ved Veterinærinstituttet.

‒Vi undersøker flere typer antikoagulerende rottegifter som har blitt brukt på det norske markedet.

Flere av disse rottegiftene består egentlig av fire varianter (av antikoagulerende middel) med samme todimensjonale struktur, men ulik tredimensjonal struktur. Disse variantene ‒ såkalte stereoisomerene ‒ kan ha ulike egenskaper, både med hensyn på giftighet (antikoagulerende egenskaper) og hvor lett de brytes ned i miljøet, forklarer Samdal

Hun forteller at prosjektet også har som mål å etablere bedre analysemetoder for å få økt innsikt i betydningen av de ulike antikoagulantene. Dette inkluderer å identifisere de ulike variantene av disse rottegiftene.

–Vi ønsker å finne den tredimensjonale varianten som brytes ned raskest i naturen, men som fortsatt har giftig effekt, sier hun, og legger til at ved å evaluere og rangere rottegifter utfra egenskaper som å drepe smågnagere effektivt og rask nedbryting, vil prosjektet bidra til utviklingen av mer skånsomme og miljøvennlige rottegifter i fremtiden.

Resultater så langt

Så langt i prosjektet ser det ut som noen av disse variantene er mindre stabile/mer utsatt for endring, mens andre er mer bestandige i miljøet.

‒Når vi vet mer om dette, kan man velge spesifikt å lage rottegiftene slik at man bare benytter de variantene som er giftige, men brytes raskest ned i miljøet, forteller hun.

Bedre overvåking og tester for raskere påvisning

Prosjektet har også som mål å utarbeide mer brukervennlige tester. Dette skal de gjøre ved blant annet å utvikle antistoffer som kan brukes i immunologiske tester, som ELISA og i hurtigtester (á la koronatester). Slike tester vil gjøre det enklere og raskere å påvise om rottegift er årsak til en forgiftning og gjøre det lettere for veterinærer å gi rask og riktig behandling.  

Samdal forteller også at de i samarbeid med NIBIO studerer hvordan antikoagulantene transporteres gjennom jord og nedbrytes i jordsmonnet.

‒Vi ser forskjell på hvordan de kjemiske stoffene i rottegiftene brytes ned i de forskjellige jordtypene som samarbeidspartner i prosjektet, NIBIO, har eksponert for rottegifter, sier hun. I tillegg undersøker vi hvordan ulike antikoagulerende rottegifter brytes ned i leveren hos ville dyr.

Samdal forklarer at ved å kombinere statistiske analyser av hele datasettet med risikovurderinger av helseskadelige og velferdsmessige effekter på andre dyr, får de ny innsikt og viktig informasjon til myndigheter og aktører i næringen.

Giftene hoper seg opp i ville dyr

Vilthelseforsker og veterinær Knut Madslien ved Veterinærinstituttet viser blant annet til en studie fra 2018 av ville hubroer i Norge som påviste antikoagulerende rottegifter hos 72 av 100 undersøkte hubroer. Flere av disse fuglene hadde konsentrasjoner av giftstoffene som ansees som potensielt skadelige. Miljøgifter i hubro i Norge 1994-2014 - Rottegifter, klororganiske forbindelser og toksiske metaller

En tilsvarende studie av leverprøver fra 254 norske viltlevende rovdyr (ulv, gaupe, jerv, rødrev, fjellrever og villmink), utført i samarbeid med NINA og NMBU Veterinærhøgskolen i 2019, viste funn av giftstoffene hos et betydelige antall individer hos alle de undersøkte rovdyrartene, og hele 100 % (51/51) av rødrevene hadde spor av giftstoffene i leveren. Antikoagulerende rodenticider hos rovdyr

‒Funnene i disse studiene, som viser at rottegift i stort omfang havner i rovfugl og rovpattedyr, understreker behovet for å finne alternative antikoagulerende rottegifter som fortsatt er effektive mot smågnagerne, men som brytes raskere ned i miljøet.

GreenBait -prosjektet er en naturlig konsekvens og viktig oppfølging av disse funnene hos ville dyr, sier Madslien.

Han forteller at Miljødirektoratet nå strammer inn lovverket for bruk muse- og rottegifter for privatpersoner, delvis på bakgrunn av forskning utført ved Veterinærinstituttet.  Nasjonale restriksjoner for biocider - miljodirektoratet.no