Stortingets kommunalkomite mener Stortinget må legge manglene i saksbehandlingen om fylkessammenslåing i Troms og Finnmark til grunn for sin behandling av forslaget og vedta å oppheve fylkessammenslåingen.

Det kommer frem i Stortingets Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteenom fire representantforslag som omhandler oppheving av sammenslåinger av fylkeskommuner.

Flertallet i stortingets kommunalkomite avviser dermed at vedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms er lovlig fattet. Komiteen viser til at Stortinget kan endre lover, men ikke la være å følge de gjeldende lover. 

Det er stor sprik mellom flertallet i kommunalkomiteen og statsråd Mælands syn på om lovene er fulgt i denne saken. Etter ForFinnmark sin mening er statsrådens brev til kommunalkomiteen oppsiktsvekkende tynt med hensyn til det juridiske.

Det er ikke mulig å gå videre med prosessen med å slå sammen Finnmark og Troms før dette er rettslig avklart. Det er å begå en stor urett mot finnmarkingene dersom Finnmark blir avviklet mot folkets vilje, og etter et stortingsvedtak som anses som ulovlig fattet både av stortingets egen komite og av høytstående jurister. 

Et vedtak som for all fremtid kan bli stående uavklart mht. spørsmålet om lovlighet er det verst tenkelige utgangspunkt for en ny regionstruktur i den nordligste landsdelen. Det vil fullstendig ødelegge tilliten til sentralmyndighetene og skape bitterhet i en befolkning som bebor et svært viktig grenseområde. Å fastholde tvangsvedtaket vil også være ødeleggende for forholdet mellom Finnmark og Troms. Stortinget må derfor nå oppheve vedtaket av 8. juni 2017. Skjer ikke dette må Fylkeskommunen, av hensyn til befolkningen i Finnmark, forfølge saken videre gjennom å sende et prosessvarsel!

Komiteen sier at det er fra flere instanser uttrykt tvil rundt lovligheten av Stortingets vedtak, blant annet fra jussprofessor Eivind Smith som hevder at det er begått alvorlige juridiske feil. Det vises til manglende utredninger og at fylkestingene selv ikke har fått anledning til å ivareta befolkningens interesser gjennom deltakelse i prosessen og å uttale seg, slik loven krever. 

Komiteen bemerker at det har vært, og er, politisk uenighet om hvorvidt det er fornuftig å slå sammen fylker uten lokal tilslutning. Departementet kan på eget initiativ utrede spørsmål om sammenslåing av fylker. Det har departementet ikke gjort.

I saker om sammenslåing skal fylkestinget selv uttale seg. Denne retten må nødvendigvis gjelde etter at et konkret forslag om sammenslåing er utredet. Dette har ikke skjedd.

Loven krever at det tas initiativ til sammenslåing før sammenslåing kan skje. Verken departementet eller Finnmark fylkeskommune har tatt initiativ til å utrede spørsmål om sammenslåing etter loven.

Komiteen mener det er lite trolig at Stortinget ville behandlet de øvrige fylkessammenslåingene på samme måte som i Finnmark og Troms, hvor prosessen ble gjennomført uten lokal medvirkning. Troms og Finnmark burde vært sikret samme fremgangsmåte og prosess som øvrige fylker.

Sametinget har heller ikke blitt konsultert. Under henvisning til ILO-konvensjon nr. 169 og statens konsultasjonsavtale med Sametinget, må det imidlertid legges til grunn at Sametinget hadde rett til å bli konsultert. Sametinget har senere uttalt seg imot sammenslåing av Finnmark og Troms.

Norge er folkerettslig forpliktet til å følge Europeisk charter om lokalt selvstyre. Konvensjonen ble uten forbehold ratifisert i 1989 og inneholder en helt egen bestemmelse om grenseendringer. 

«Lokale myndigheters grenser skal ikke forandres uten at det berørte lokalsamfunn først er rådspurt, eventuelt ved folkeavstemning hvor loven tillater dette».

Komiteen mener at det i saken om sammenslåing av Finnmark og Troms vanskelig kan ses at staten har etterlevet sine folkerettslige forpliktelser.

Stortingets kommunalkomite mener Stortinget må legge manglene i saksbehandlingen om fylkessammenslåing i Troms og Finnmark til grunn for sin behandling av forslaget og vedta å oppheve fylkessammenslåingen.