Pressemelding

Finnmark er landets minste landbruksfylke, men det fylket der landbruket har størst betydning. De fem gårdsbrukene i min egen kommune Lebesby er viktige arbeidsplasser for en befolkning som teller 1200 personer. Det hadde vært trist å kjøre gjennom Bekkarfjord hvis ikke bøndene hadde slått jordene og hatt kyrne på beite. Jeg vet at mange gleder seg til å kjøpe verdens beste jordbær hos Pradit på seinsommeren.

Slakt og verdens nordligste melk fra vår lille kystkommune bidrar til å holde liv i slakteriet i Karasjok og til at Tine Tana kan gutse på med sin industrivirksomhet. Hvis vi legger til meieriet i Alta, regnskapsførere, Felleskjøpet, landbruksmekanikere og alle andre som kjøper eller selger varer og tjenester til bøndene, så snakker vi om mange arbeidsplasser og en betydelig verdiskaping som finner sted.

Vi har gode grunner til å slå ring om landbruket vårt, ikke minst i en tid der vi må styrke beredskapen og forsyningssikkerheten i det fylket der Norge møter Russland.

Høstens valg står mellom en Arbeiderparti-ledet regjering og en regjering dominert av Fremskrittspartiet og ledet av Sylvi Listhaug. Landbrukspolitikken er kanskje det området som blir mest berørt av valgresultatet.

Arbeiderpartiet vil holde fast på det som er grunnmuren for det norske landbruket: målet om å ha et levende landbruk i hele landet. I årene som kommer må vi fortsette å prioritere det nordnorske landbruket, for vi ser at nedgangen i antall bruk gjør det sårbart.

Vi vil slå ring om årlige forhandlinger mellom staten og bøndene, ha et sterkt importvern og beskytte landbrukssamvirkene. Uten samvikebedriftene Tine og Nortura vil ikke bøndene i Finnmark ha noen å selge varene sine til, derfor må vi ta godt vare på dem!

Fremskrittspartiet sitt alternativ er dystert for finnmarkslandbruket. Det henger sammen med den første setningen i Fremskrittspartiets valgprogram: «Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag er liberalismen». Fremskrittspartiet vil at markedet skal styre mer, også i landbrukspolitikken. Konkret betyr det at de vil kutte i overføringene til landbruket, svekke rollen til de bondeeide samvirkenes og åpne for mer konkurranse fra utlandet. Det sier seg selv at Lise Skreddernes og Viggo Myhre som har snødekte jorder halve året vil ha lite å stille opp med i konkurransen med sine kolleger i Nederland og Frankrike. Taperne i denne konkurransen vil være viktige distriktsarbeidplasser og matproduksjon på land. For forbrukerne ville det bety mindre mangfold, og for samfunnet vårt økt sårbarhet og avhengighet av utlandet.