Pressemelding
Endrer skolehverdagen for de yngste
|
Endrer skolehverdagen for de yngste
Arbeiderparti-regjeringen varsler store endringer for 1. og 2. klassingene. Redusert skjermbruk blir forskriftsfestet allerede i vår. Samtidig utredes en ny organisering av innhold og struktur for de yngste elevene i norsk skole.
Over tid har det vært en negativ utvikling i skolen med svakere læringsresultater. I regjeringens plan for Norge er det en klar ambisjon om å snu skoleresultatene – og styrke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. Evalueringen av seksårsreformen peker på at leken – og særlig den frie leken – har fått mindre plass i skolen. Norsk forskning viser også at barns aktivitetsnivå faller kraftig og stillesittingen øker når de starter på skolen.
Mer av det viktigste – på barnas premisser Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun gir nå Utdanningsdirektoratet i oppdrag å tydeliggjøre hvordan skoledagen konkret skal legges om for de yngste for å ivareta regjeringens mål - en skolehverdag som i større grad fremmer læring, motivasjon, trivsel og utvikling av sosioemosjonelle ferdigheter – tilpasset det vi vet om barns behov og utvikling.
Hun er åpen for å se på både færre timer og færre fag, men at det er avgjørende å inkludere fagfolk i skolen i dette arbeidet.
– Flere timer er ikke svaret på utfordringene. Vi må organisere skolehverdagen slik at barna får en tryggere og bedre overgang fra barnehage til skole. Når barna får leke og være i bevegelse, trives de bedre, skolemiljøet blir bedre – og det gir bedre læring, sier Nordtun.
Mer lek, mer bevegelse – bedre læring Forskning viser at mer lek og bevegelse i skolen kan gi bedre trivsel, bedre skolemiljø og bedre faglige resultater dersom det gjennomføres på en god måte. Lek og aktivitet er svært viktig for barns trivsel og bidrar til at de utvikler språklige, kognitive, motoriske, emosjonelle og sosiale ferdigheter. Det er i tillegg godt dokumentert fra Verdens helseorganisasjon at regelmessig fysisk aktivitet fører til bedre læring og fremmer sosiale ferdigheter.
Regjeringen ønsker en mer helhetlig skoledag der læring, lek, fysisk aktivitet og sosial utvikling ses i sammenheng.
– Vårt mål er en skole som ser hele barnet. En skole som kombinerer tydelige ambisjoner for grunnleggende ferdigheter med mer lek, mer bevegelse og mer trygghet. Det er slik vi legger grunnlaget for både læring og livsmestring, sier Nordtun.
Skjermer de yngste barna fra skjermen Fra 1. august skal skolene også være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1. – 4. klassinger.
– Vi skal være handlekraftige i norsk skole og gjøre det som trengs for ungene våre. Derfor må vi trekke i bremsen for de minste barna. De skal ha ro til å konsentrere seg om de ferdighetene som er grunnlaget for all annen læring – lesing, skriving og regning, sier Nordtun.
Vurderer de grunnleggende ferdighetene Utdanningsdirektoratet har også fått i oppdrag å vurdere om digitale ferdigheter fortsatt skal være en av de fem grunnleggende ferdighetene sammen med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter.
– Elevene skal fremdeles utvikle digital kompetanse. Men vi må våge å stille spørsmålet om digitale ferdigheter trenger å være en av de grunnleggende ferdighetene, på lik linje med lesing, skriving og regning. Vi har også bedt direktoratet vurdere om vi trenger å innføre et eget teknologifag. Jeg ser frem til å få direktoratets vurdering.
Direktoratet skal levere sin anbefaling om digitale ferdigheter før sommeren, og om teknologifag neste vår.
– Ingenting er viktigere enn ungene våre. Derfor jobber Arbeiderparti-regjeringen med å bygge en sterkere fellesskole. Læreren skal være sjefen i klasserommet og skolehverdagen skal bli mer praktisk og variert. Alle barn skal ha den samme muligheten til å utvikle seg, lære, mestre og få gode liv, avslutter Støre. |
