Pressemelding

Statsbudsjettet inneholder mer enn et kuttforslag for sykepleierutdanningene i nord. Vi finner også en klar oppfordring om å holde fast i ambisjonen og melde fra når vi utdanner flere sykepleiere. For da kan pengene komme tilbake. Du er på speed dial, statsråd, og alt tyder på at vi ringer snart.

Rikke Gürgens Gjærum, prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet

Statsbudsjettet inneholder mer enn et kuttforslag for sykepleierutdanningene i nord. Vi finner også en klar oppfordring om å holde fast i ambisjonen og melde fra når vi utdanner flere sykepleiere. For da kan pengene komme tilbake. Du er på speed dial, statsråd, og alt tyder på at vi ringer snart.

I forslaget til neste års statsbudsjett vil regjeringen redusere UiTs budsjett for å utdanne sykepleiere i nord med 5 millioner. Vi er glade for at forsknings- og høyere utdanningsministeren i budsjettforslaget og i Khrono ber oss holde fast på ambisjonen vår.

Ambisjonen ligger fast

Vi kan forsikre statsråden: Ambisjonen og samfunnsoppdraget har stått fast siden UiT ble etablert for mer enn 50 år siden, nettopp for å utdanne helsepersonell til Nord-Norge.

Slik er det fortsatt; for dekke sykepleiermangelen i nord, må vi utdanne sykepleiere i nord. Tall fra Nasjonalt senter for distriksmedisin viser at sykepleiere som utdannes i distriktene, blir i samme distrikt når de er ferdig utdannet: 85 prosent av sykepleiere utdannet i Nord-Norge arbeider fortsatt i landsdelen etter fem år. 82 prosent arbeider i nord etter ti år.

Hver eneste av disse sykepleierne er viktig for å oppnå regjeringens mål i nordområdestrategien om trygge, velfungerende og gode lokalsamfunn i nord. I strategien Norge i nord skriver regjeringen at «en sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste er viktig for å sikre trygghet, livskvalitet og sosial rettferdighet».

Ingen stordriftsfordeler

Helsepersonellkommisjonens sa det på denne måten: Vi må utdanne de som trengs, der de trengs. I en landsdel som dekker 35 prosent av landet, løser UiT dette oppdraget med å utdanne sykepleiere på ti steder i tre fylker. UiTs sykepleierutdanninger er en miks mellom heltids-, deltids- og samlingsbaserte studier.

Det koster imidlertid mer å utdanne sykepleiere i små, desentraliserte kull, og det gir oss mindre inntekter fra studiepoengproduksjon. Siden den demografiske utviklingen gir oss et svakere rekrutteringsgrunnlag utenfor de store byene, må vi utdanne sykepleiere på mange steder der det koster mer - fordi det er der behovet er.

Vi rekrutterer flere

Vi skal ikke bare holde fast på ambisjonen, men også på det tydelige signalet fra forsknings- og høyere utdanningsministeren om å melde fra når vi igjen utdanner flere – for da kan pengene kan komme tilbake.

Vi har lagt deg på speed dial, statsråd, for vi lykkes allerede med å rekruttere flere sykepleiere.

Da regjeringen igjen gjorde generell studiekompetanse til opptakskrav på sykepleierstudiet, fikk vi flere søkere. I 2024 hadde vi 1.504 søkere, mot 1.803 søkere i 2025. Når vi altså rekrutterer 20 prosent flere studenter fra det ene året til det andre, synes vi et kutt på fem millioner er urimelig når det baserer seg på eldre tall.

For Kunnskapsdepartementet tar ikke feil når det viser til en periode der færre studenter har avlagt 60 studiepoeng i sykepleie per år. Det har også skjedd på mange andre institusjoner, som ikke får et tilsvarende kutt. En rekke studiesteder, også i større byer, har de siste årene hatt en fallende kurve i produserte studiepoeng i sykepleie. En viktig forklaring er alle som søkte seg til sykepleie under og rett etter koronapandemien. Når disse store kullene er ferdige, faller kurven.

Institusjonene må nå rekruttere i en ny situasjon, for Nord-Norges del betyr det å rekruttere og utdanne i stadig mindre ungdomskull. Det skal vi fortsette med, fordi Nord-Norge trenger det.

Den iveren regjeringen viser til å komme tilbake med pengene, kan de bruke allerede nå: For vi har allerede flere studenter, vi har fleksible og desentraliserte utdanninger - og Nord-Norge har behovet.