Pressemelding

Budsjettet for 2027 har en nøytral påvirkning på økonomien, i tråd med det Norges Bank venter. Men, årets budsjett er klart mer stimulerende enn Norges Bank la til grunn da renten ble satt opp i september. Det øker risikoen for at renten må settes videre opp.

Regjeringen foreslår å bruke 608,4 milliarder oljekroner i 2027, tilsvarende 2,7% av fondets verdi ved inngangen til 2027 (anslått til 22 400 mrd). Det tilsvarer 12,6 prosent av trend-BNP for fastlandsøkonomien.

Budsjettet for 2026 er mer stimulerende på økonomien enn antatt i revidert budsjett. Oljepengebruken i 2026 er nå anslått til 583.4 milliarder kroner, tilsvarende 12,7 prosent av trend-BNP – mot anslaget i revidert på 579 milliarder. Ukraina-støtten videreføres med 85 milliarder kroner, som i liten grad påvirker etterspørselen i norsk økonomi.

Budsjettimpulsen og Norges Bank

Budsjettimpulsen for 2027 er anslått til 0,0. Neste års budsjett er med andre ord nøytralt. Den reelle underliggende utgiftsveksten faller fra 2,7 prosent i år til kun 0,2 prosent neste år. I følge Finansdepartementets makromodeller løfter budsjettopplegget fastlands-BNP med 0,1–0,2 prosent – altså nesten nøytral - men dog en positiv stimulerende effekt.

Mer stimulans i år enn Norges Bank la til grunn

Norges Bank bygget septemberanslagene på revidert budsjett fra mai, og en budsjettimpuls på 0,9. Finansdepartementet vurderte da opplegget som om lag nøytralt for aktiviteten. Dagens tall viser en impuls på 1,1. Finanspolitikken gir dermed 0,2 prosentenheter mer drahjelp til veksten i økonomien i år enn Norges Bank la til grunn, og nesten tre ganger så mye som de 0,4 prosentenhetene i fjorårets nasjonalbudsjett. Det kommer etter en impuls på 1,8 i 2025. Finanspolitikken har altså gitt kraftig drahjelp to år på rad.

Norges Bank kjente ikke de nye tallene da renten ble satt opp 24. september, men pekte på at budsjettene for 2024–2026 samlet har en ekspansiv effekt på økonomien både i år og neste år. Den høye pengebruken er en viktig grunn til at arbeidsmarkedet har holdt seg stramt og at prisveksten har blitt liggende rundt 3 prosent – som var bakgrunnen for hevingen. Dagens tall bekrefter og forsterker dette bildet.

Norges Bank har sagt at den er forberedt på å sette renten videre opp dersom inflasjonsutsiktene tilsier det, og at den vil være særlig oppmerksom på tegn til at prisveksten holder seg oppe lenger enn anslått. I september mente noen av komiteens medlemmer at pengepolitikken ikke var stram nok. Et mer stimulerende budsjett i år, sammen med høyere Norgespris trekker i retning av at nedkjølingen sentralbanken regnet med i september, skyves ut i tid. Risikoen for en ny renteheving har økt.

Skattelette

Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med 6,4 milliarder kroner gjennom økt personfradrag og lavere trygdeavgift. Lettelsen gjelder bredt for lønnstakere, pensjonister og trygdemottakere. En person med 750 000 kroner i inntekt får om lag 1 750 kroner lavere skatt. Lettelsen finansieres ved bla ved å fase ut elbilfordelene innen 2028. Skatteopplegget er dermed i hovedsak provenynøytralt og påvirker ikke impulsen.

Norgespris løfter prisveksten

Regjeringen foreslår å øke Norgespris fra 40 til 45 øre per kWh før moms, en økning på 12,5 prosent. Det vil isolert sett løfte KPI fra januar. Effekten på KPI-JAE, som Norges Bank legger mest vekt på, er begrenset, men økningen gjør inflasjonsbildet mindre gunstig for husholdningene. Regjeringen anslår KPI-veksten til 2,7 prosent neste år, litt over Norges Banks anslag på 2,6 prosent.

Mer optimistiske utsikter enn Norges Bank

Regjeringen anslår 1,7 prosent vekst i BNP for Fastlands-Norge i 2027, 2,1 prosent registrert ledighet, 2,7 prosentKPI-vekst og 2,8 prosent KPI-JAE. Lønnsveksten anslås til 4,0 prosent. Norges Bank anslo i september 1,0 prosent BNP-vekst, 2,3 prosent ledighet, 2,6 prosent KPI og 2,7 prosent KPI-JAE, og samme lønnsvekst.

Forskjellen i vekstanslaget er betydelig. Regjeringen venter at veksten nesten dobles fra 1,1 prosent i år, og at ledigheten holder seg uendret, mens Norges Bank venter fortsatt lav vekst og en gradvis økning i ledigheten. Regjeringen har også nedjustert anslaget for 2026 kraftig, fra 1,7 prosent i revidert budsjett til 1,1 prosent. Skulle Norges Banks svakere vekstbilde slå til, vil skatteinntektene bli lavere enn budsjettert og handlingsrommet trangere. Stiger både prisvekst og økonomien i tråd med regjeringens anslag, må trolig renten holdes oppe lenge.

Forhandlinger

Budsjettet skal forhandles med de andre partiene på venstresiden. Erfaringsmessig trekker forhandlingene i retning av noe høyere pengebruk, og økningen i Norgespris kan bli et stridstema. Det endelige opplegget kan derfor bli noe mer ekspansivt enn forslaget som legges frem i dag. Med 60 milliarder kroner opp til handlingsregelen er det ikke rammen som setter grensen, men frykt for Norges Bank og en ny renteøkning.

Hva betyr dette for renten og husholdningene?

Norges Banks rentebane fra september antydet at det kan komme en renteøkning til, før renten faller gradvis fra slutten av 2027 og ender i underkant av 3,5 prosent. Neste rentemøte er 5. november, men det er trolig først i desember, med ny pengepolitisk rapport, at Norges Bank tar inn de nye anslagene i sine modeller. For husholdningene trekker skattelettelsen opp kjøpekraften litt, mens høyere Norgespris og høy rente – særlig om det kommer en renteøkning til – trekker i motsatt retning.

Skrevet på bakgrunn av nøkkeltall publisert klokken 08:00. Mer informasjon kommer når budsjettet legges frem klokken 10.