Laksen fra Alta vandrer langt, men klarer seg godt

Laksen fra Altaelva er en ordentlig globetrotter som vandrer vidt omkring, men klarer seg bedre mot hai og rovfisk enn laks fra Irland, Canada og Spania.

Norske elver har noen av verdens viktigste gyteområder for atlanterhavslaks.

I dag vet vi mye om laksens liv i gyte- og oppvekstområdene i elvene og i kystsonen, men mindre om hvordan laksen vokser og overlever i havet. Og kanskje er det nettopp der vi må lete for å forstå bedre hva som gir nedgang i laksebestanden i elvene våre?

Ved UiT Norges arktiske universitet har John Fredrik Strøm nylig tatt doktorgrad på atlanterhavslaksens store vandring i havet. For å skaffe forskningsdata, har han i flere år vært med på å fange, merke og slippe ut laks i Altaelva, ifølge Forskning.no. 

--Laksens sjøfase er svært viktig, siden det er i havet mesteparten av veksten foregår, sier John Fredrik Strøm. 

Denne fasen er viktig for hvor stor laksen blir, om den overlever og hvor mange laks det blir, ifølge Strøm, som nå sitter på svært god kunnskap om hvor laksen vandrer når den forlater sin trygge fødeelv.

Forskerne har brukt elektronisk merking på laks som har gytt ferdig. Studiene viste at laks fra Altaelva oppholdt seg i forskjellige områder av Nordøst-Atlanteren gjennom hele havvandringen. Laks fra Miramichi-elva i Canda brukte ulike deler av St. Lawrence-bukta og Labradorhavet om sommeren og høsten.

--Alta-laksens utbredelse gikk fra Novaja Semlja i det østlige Barentshavet til Jan Mayen nordvest i Norskehavet, mens enkelte laks som vandret vestover oppholdt seg i områder nær Svalbard store deler av høsten, sier Strøm.

Strøm forteller at flere laks viste en sterk tilknytning til havområdene rundt Jan Mayen. Det kan tyde på at forholdene i akkurat disse farvannene spiller en spesielt viktig rolle for veksten og overlevelsen til laks fra Altaelva.