Gardin eller persienne? Slik velger du riktig produkt til hvert rom

De fire vanligste produktene gjør fire forskjellige ting. Velger du etter funksjon først og uttrykk etterpå, ender du sjelden feil.

Samme vindu, fire ulike sett med egenskaper.

De gjør ulike ting med lyset

En gardin diffuserer. Lyset går gjennom veven og blir jevnere og mykere, men du kan i praksis bare velge mellom for og fra. Det er en av eller på-bryter, ikke en dimmer.

En persienne vinkler. Lameller på 45 grader kaster dagslyset opp i taket, som fordeler det videre inn i rommet samtidig som innsyn fra gata blokkeres. Ingen andre innvendige produkter gir deg den kontrollen.

En rullegardin er en flate som enten er der eller ikke. Enkel, plassbesparende, og uten sømmer eller sprekker, som er grunnen til at den er best på mørklegging.

En plissé deler vinduet. Den kan trekkes fra bunnen og opp, slik at du har dagslys i den øvre halvdelen og skjerming i den nedre. I en førsteetasje ut mot gata er det ofte hele løsningen på problemet.

Fire måter å behandle det samme dagslyset på.

Plassbehovet skiller dem mer enn prisen[1] 

Hvert produkt tar plass et sted, og hvor det tar plass avgjør ofte valget i praksis.

En gardin krever veggplass på siden av vinduet, slik at den kan trekkes helt vekk fra glasset. Er det en dør, et hjørne eller et skap der, får du aldri frigjort vinduet ordentlig. En persienne krever dybde i smyget, slik at lamellene kan vinkles uten å treffe karmen.[2]  En rullegardin krever minst av alt, og en plissé krever høyde i toppen fordi duken pakker seg der.

Gå derfor rundt med en tommestokk før du bestemmer deg. Det avgjør flere valg enn prisforskjellen mellom produktene gjør.

Hvorfor de fleste rom ender med to lag

I praksis løser kombinasjonen mer enn noe enkeltprodukt. Laget nærmest glasset gjør det tekniske arbeidet, altså lyskontroll, mørklegging og isolasjon. Laget utenpå gjør det romlige, altså tekstil, farge, lyddemping og ramme rundt vinduet.

Det senker samtidig kravet til gardinen betraktelig. Trenger den ikke lenger å gi mørke alene, kan du velge stoff etter utseende i stedet for etter tetthet, og du slipper tunge mørkleggingsfôr i rom der de ser malplasserte ut. Skal du se på gardinutvalget til Markisemannen eller andre for det ytterste laget, er det greit å avklare hva som skal sitte bak dem først, for det avgjør hvilket stoff som reelt trengs.

Laget nærmest glasset gjør det tekniske arbeidet.

Rengjøring er et undervurdert utvalgskriterium

Dette er punktet folk oftest hopper over, og det som avgjør om løsningen fortsatt ser bra ut om tre år.

Ufôrede gardiner i bomull eller lin tåler som regel maskinvask på skånsom. Fôrede skal renses, fordi de to stofflagene krymper ulikt. Persienner må tørkes lamell for lamell, og på et kjøkken der fettdamp legger seg, blir det en fast oppgave framfor en sjelden. Rullegardiner er den enkleste flaten å tørke over. Plisséduker skal børstes forsiktig, ikke gnis.

Regn denne tiden inn før du velger. En løsning du ikke orker å vedlikeholde, er feil løsning uansett hvor godt den fungerte i utstillingen.

Barnesikring er ikke valgfritt

Alle løsninger med snor eller kjede har en løkke som kan nå ned i barnehøyde, og det er en reell risiko i rom der små barn oppholder seg. Sikringsbeslag som fester snoren til veggen følger som regel med, men blir like ofte liggende i esken.

Det enkleste er å be om snorfrie eller kjedefrie løsninger til barnerom allerede i bestillingen, fremfor å ettermontere sikring. Det koster gjerne litt mer, og det er den ene merkostnaden i denne kategorien jeg aldri ville forhandlet på.

Hvor pengene gjør mest

Har du et begrenset budsjett og flere vinduer, er det bedre å gjøre to rom ordentlig enn fem rom halvveis. Grunnen er at halvveisløsninger i praksis betyr løs montering med gap rundt, og da får du verken mørke, isolasjon eller presis lysstyring, bare noe som henger der.

Rekkefølgen jeg ville prioritert: soverommet først, fordi det er der mangelen merkes hver eneste natt. Så rommet med den største glassflaten, fordi det er der varmetapet og kaldraset er størst. Resten kan vente til neste runde, og i mellomtiden gjør en enkel gardin nytten som tekstil.

Monteringen avgjør halvparten

SINTEF behandler valg av solskjerming i Byggforskserien 533.163, og vekter plassering og tilpasning tungt. Hovedregelen i praksis er enkel: skal produktet gjøre en teknisk jobb, monteres det i selve vindusåpningen og så nær glasset som festene tillater. Skal det gjøre en romlig jobb, monteres det utenpå, høyt og bredt, slik at det kan trekkes helt vekk fra glasset på dagtid.

Er smyget for grunt til innvendig montering[3] , noe det ofte er i eldre hus, mister du sideskinner som mulighet. Da bør du vite det før du bestiller, ikke når montøren står der.

To feil som går igjen

Den første er å måle vindusåpningen når produktet skal henge utenpå. En gardin skal ha omtrent dobbel bredde av åpningen for at foldene skal legge seg, og stangen skal stikke godt ut på hver side så tekstilet kan trekkes helt vekk fra glasset. Måles det etter åpningen, får du en gardin som dekker glasskanten hele dagen.

Den andre er å kjøpe mørklegging uten å tenke på kantene. Et mørkleggingsstoff stopper lyset gjennom duken, men ikke rundt den. Uten sideskinner eller god overlapp blir rommet dempet, ikke mørkt, og forskjellen merkes først i juni.

Kort oppsummert, rom for rom

Utgangspunktet, før smak og budsjett gjør sitt.

Velg først etter hva rommet krever av lys, fukt og mørke. Velg så etter hva du orker å vedlikeholde. Og la uttrykket avgjøre til slutt, blant de løsningene som består de to første testene. Det er en kjedeligere rekkefølge enn den motsatte, men den gir vesentlig færre ange