Enige om arbeidstøy i kommunene
I mange kommuner har mannsdominerte yrker fått det arbeidstøyet de trenger, mens kvinnedominerte yrker ikke har fått det samme. Nå er partene enige om tydelige presiseringer i arbeidstøy-avtalen.
Enigheten gjelder ikke en ny sentral avtale, men en protokoll med tydelige presiseringer som skal brukes i lokale forhandlinger. Dette markerer et viktig gjennombrudd i en sak som lenge har skapt konflikt i mange av landets kommuner, melder Unio.
Arbeidstøy har nemlig vært et stridstema i en rekke kommuner i lang tid. Flere organisasjoner har påpekt at mannsdominerte yrker får det tøyet de trenger, mens kvinnedominerte yrker som barnehagelærere og sykepleiere i varierende og ofte liten grad får det de trenger for å gjøre jobben sin.
Partene er enige om at arbeidsgiver, altså kommunen du jobber i, har ansvar for at du får det arbeidstøyet du trenger for å gjøre jobben din.
I tillegg er partene, bestående av arbeidsgiverorganisasjonen KS og arbeidstakerorganisasjonene Unio, LO, Akademikerne og YS, enige om at «myke», kvinnedominerte yrker skal få tilgang til arbeidstøy på lik linje med sine mannlige kolleger når det er behov for det: «Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen», heter det.
Enigheten presiserer blant annet at lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy. Det betyr i klartekst at klesgodtgjørelse over lønnsslippen ikke lenger greit. I stedet skal arbeidsgiver kjøpe inn det du trenger av tøy for å kunne gjøre jobben din.
Voldsom slitasje
Ann Mari Milo Lorentzen er 1. nestleder i Utdanningsforbundet og sitter i KS-utvalget i Unio kommune, samtidig som hun har lang fartstid som barnehagelærer. Hun har i ordets rette forstand selv kjent på kroppen hva dårlige arbeidstøy-avtaler betyr, og dette har vært en viktig kampsak for henne i lang tid.
--En rekke kommuner har faktisk ikke noen avtale om arbeidstøy i det hele tatt. Ifølge FAFO-rapporten som ble offentliggjort i dag, så er det vanligste å ha klesgodtgjøring på mellom 1000 og 3000 kroner. Det er ikke i nærheten av å dekke de utgiftene som vanlige barnehagelærere har i løpet av et år, sier hun.
--Du er ute i all slags vær året rundt. Klærne utsettes for ekstrem slitasje. Inne får du tiss, bæsj, oppkast, snørr og matrester på deg – hver eneste dag. Totalbelastningen blir betydelig, og de beløpene vi vanligvis snakker om, dekker knapt de ekstrakostnadene du har for å vaske klærne når du kommer hjem, minner Lorentzen om.
Også sykepleierne og andre i helse og omsorg har hatt mye av de samme utfordringene.
Fakta – dette er partene enige om:
Partene er på denne bakgrunn enige om følgende presiseringer til avtalens ordlyd:
• Arbeidstøy er for mange arbeidstakere en grunnleggende forutsetning for å ivareta helse og sikkerhet.
• Arbeidstøyet skal bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte.
• Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen.
• Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.
• Begrepet «arbeidstøy» omfatter uniformer og vare- og verneklær.
• Arbeidstøybegrepet er ikke avgrenset slik at det utelukker f.eks. yttertøy eller fottøy.
• Arbeidstøy «etter behov» er det tøy som er nødvendig av hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, og under hvilke forhold arbeidet utføres, f.eks. ulike årstider dersom arbeid utføres ute.
• Når partene lokalt avtaler behov for arbeidstøy, skal det spesifiseres ved å angi det tøy det er behov for, for ulike grupper arbeidstakere.
• Lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy.
