Fylkestinget ber staten styrke helseberedskapen
Fylkestinget i Finnmark har vedtatt en rekke tilleggspunkter til høringen om ny helseberedskapslov. Representantene peker på at avstandene, sårbar infrastruktur og økende sikkerhetspolitiske spenninger gjør at beredskapen i Finnmark må styrkes betydelig.
Magne Ek fra Nordkalottfolket understreket at fylket må få tydeligere nasjonal forankring når det gjelder kapasitet på sykehus, beredskapslagre og beslutningsmyndighet.
--Den nasjonale helseberedskapen må ta høyde for behovet for kapasitet, planverk og finansiering i områder der militær mobilisering kan påvirke de sivile helsetjenestene, sa Magne Ek (Nordkalottfolket) i fylkestinget.
Arbeiderpartiets Kristin Rajala påpekte at Finnmark har helt andre utfordringer enn resten av landet på grunn av avstander og transport.
--I sør diskuterer de om det er kapasitet på sykehusene, mens vi ikke engang vet om vi får pasienten frem til sykehuset, sa Rajala
Rajala viste også til behovet for en ROS‑analyse av fylkesveinettet og annen kritisk infrastruktur, og understreket at Finnmark må være tydelig i høringer for å få gjennomslag nasjonalt.
Marthe Kjølås fra Rødt tok opp digital sårbarhet og advarte mot å bli for avhengig av digitale systemer i helseberedskapen.
--Vi må styrke de manuelle rutinene, fordi cyberoperasjoner mot kritisk infrastruktur vil være en naturlig del av moderne krigføring, sa Marthe Kjølås.
