Leserinnlegg: Omsorg holder samfunnet oppe – men verdsettes minst

Omsorgsyrker holder samfunnet oppe. Likevel er det nettopp disse yrkene som systematisk verdsettes lavest. Det er et paradoks velferdsstaten ikke kan leve med.

Av: Heidi Elisabeth Pedersen, leder FO Finnmark

Hver dag går tusenvis av mennesker på jobb for å holde samfunnet vårt i gang. De møter barn som trenger hjelp og trygghet. De møter mennesker i krise, i rus, i psykisk uhelse eller i utenforskap. De står i arbeid som handler om noe av det viktigste et samfunn kan gjøre: å ta vare på mennesker.

Dette er ikke bare omsorg.

Det er verdiskaping.

Når en ungdom fullfører skolen, styrker det hele arbeidslivet. Når et menneske kommer tilbake i jobb etter sykdom eller utenforskap, skaper det verdier for både fellesskapet og økonomien. Når sosialarbeidere forebygger kriminalitet, rus og marginalisering, sparer samfunnet for enorme kostnader. Det skaper også store verdier for samfunnet. Forskning viser at investeringer i barns oppvekst gir en betydelig samfunnsøkonomisk avkastning. Når mennesker får hjelp til å fullføre skole, komme i arbeid og delta i fellesskapet, skapes det verdier som varer i generasjoner. Omsorg er derfor ikke bare en verdi i seg selv – det er også verdiskaping.

Slik bygges et samfunn – ikke bare gjennom produksjon og økonomisk vekst, men gjennom mennesker som løfter andre mennesker.

Likevel behandles ikke dette arbeidet som verdiskaping.

Kvinnedominerte yrker i velferdsstaten er fortsatt blant de lavest lønnede – til tross for høy utdanning, stort ansvar og avgjørende betydning for samfunnet. Kvinner i Norge tjener fortsatt i underkant av 88 prosent av menns lønn.

Det er ikke tilfeldig.

Det er et uttrykk for hvordan vi som samfunn velger å verdsette arbeid.

Den danske økonomen Emma Holten skriver i boken Underskudd at økonomien vår er bygget for å måle det som kan telles – men ikke det som teller. Omsorg framstår ofte som en kostnad i budsjettene, fordi den føres som en offentlig utgift i stedet for en investering. Samtidig er det nettopp omsorgen som forebygger problemer, styrker livskvalitet og gjør at mennesker kan delta i arbeid og fellesskap. Verdiene den skaper er reelle – men de er vanskeligere å måle.

Omsorg fremstår derfor som en kostnad.

Men i virkeligheten er det en av samfunnets viktigste investeringer.

Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere jobber hver dag for å løfte mennesker. De forebygger utenforskap, bygger relasjoner og skaper trygghet for mennesker i lokalsamfunn over hele landet. Arbeidet deres gjør at flere kan leve gode liv – og bidrar til at samfunnet fungerer.

Likevel er det nettopp disse yrkene som systematisk verdsettes lavere. Når arbeid som skaper trygghet, relasjoner og livskvalitet lønnes lavere enn arbeid som skaper økonomisk avkastning, sier det noe om hvilke verdier vi lar styre samfunnet vårt.

Et samfunn som undervurderer omsorg, undervurderer seg selv.

Derfor handler kampen for likelønn om mer enn kroner og øre. Den handler om rettferdighet – og om hva slags samfunn vi ønsker å være.

Et samfunn som bare måler verdier i penger.

Eller et samfunn som også verdsetter det som gjør livet verdt å leve.

Omsorg skaper verdier hver eneste dag.

Hvis vi virkelig mener at dette arbeidet er viktig, må det også verdsettes der det merkes mest: på lønnsslippen.

Vi kan ikke bygge verdens rikeste land på arbeid vi samtidig verdsetter minst.

I anledning 8. Mars. Tusen takk til alle dere som hver dag står i dette arbeidet – dere som forebygger, støtter, hjelper og bygger fellesskap.

Dere gjør en forskjell for mennesker, og dere gjør en forskjell for samfunnet.

Gratulerer med kvinnedagen.

I anledning kvinnedagen inviterer FO og LO til kinoen «en dag uten kvinner» gratis for sine medlemmer kl 19.00. Ta kontakt for reservasjon av billett.