Ingen tapt generasjon

Koronapandemien satte dype spor i skolehverdagen, men ungdomstrinnet som helhet står ikke igjen som en «tapt generasjon». Det viser en fersk rapport om koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet.

Rapporten, som er utarbeidet av NOVA og NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, konkluderer med at de fleste negative endringene i helse, trivsel og læring var midlertidige eller del av utviklingstrekk som allerede var i gang før pandemien. Samtidig har pandemien hatt mer varige konsekvenser for enkelte grupper, særlig elever i en mer sårbar livssituasjon.

--Det er godt å se at de aller fleste elevene har kommet tilbake til en normal skolehverdag etter pandemien. Samtidig viser funnene at noen elever ble hardere rammet og trenger tettere oppfølging, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, i en pressemelding.

Det kan være vanskelig å skille mellom effekten av pandemien og generelle utviklingstrekk i samfunnet.  Rapporten peker imidlertid på flere områder der forskjellene mellom grupper har blitt tydeligere. Dette styrker inntrykket av at pandemien virket i samspill med elevenes sosiale miljø, og forsterket eksisterende forskjeller. 

Eksamensstress, psykiske plager og ensomhet økte under pandemien. For mange elever har nivåene normalisert seg, men det er klare forskjeller mellom grupper. Elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn rapporterer høyere nivåer av ensomhet og psykiske plager.

Nivået av lav skoletrivsel har økt etter pandemien. Jenter rapporterer oftere lav trivsel og mer stress enn gutter, og dette gapet har i liten grad blitt redusert.

Prestasjoner i lesing og matematikk ble påvirket. Både skolen og elevene selv peker på læringstap som følge av hjemmeundervisning, og at elevene utviklet dårligere arbeidsvaner i denne perioden. Samtidig viser analysene at faglige forskjeller mellom grupper i stor grad er stabile, men at gapet mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk bakgrunn har økt noe.