Politiutdanningen i Alta må sikres
Finnmark krever at politiutdanningen i Alta får finansiering som gjør det mulig å ta opp et nytt kull med førsteårsstudenter allerede fra høsten 2026. Vest-Finnmark rådet, Øst-Finnmarkrådet, Ávjovárri IPR og Finnmark fylkeskommune har sendt en tydelig oppfordring til justis- og beredskapsministeren.
De understreker at dette ikke handler om distriktspolitikk, men om nasjonal suverenitet og sikkerhet. Ordningen i Alta startet som et pilotprosjekt i 2025, etter lang kamp. Politihøgskolen hadde 256 søkere til 24 plasser, og 10 av studentene kommer fra Finnmark.
Rådslederne og fylkesordføreren kaller dette en stor seier, fordi målet har vært å utdanne flere fra Finnmark til Finnmark. De mener grunnleggende beredskap bygges i lokalsamfunn, og at politiet er en viktig del av den nasjonale beredskapen.
--Finnmark er Norges grense mot Russland og Schengens nordligste punkt. Store avstander og sårbar infrastruktur gjør fylket spesielt utsatt. Uten folk, politi og beredskap svekkes både suverenitet og sikkerhet. Politiet samarbeider tett med Forsvaret, blant annet gjennom felles nødmeldingssentral og beredskapspiloter. Dette gir synergieffekter som kan brukes i utdanningen av politistudentene i Alta. Regjeringen har uttalt at nordområdene er deres viktigste satsingsområde. Totalforsvaret må styrkes lokalt, i de mest sårbare og strategisk viktige områdene. Forsvaret ser også verdien av å utdanne personell i nord, fra nord. Heimevernets lagførerskole i Finnmark og forsvarsprogrammet ved Lakselv videregående skole er eksempler på dette, skriver regionrådene i brevet til justisministeren.
De tre rådslederne Jan Morten Hansen, Wenche Pedersen og Anders S. Buljo, sammen med fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, ber regjeringen sikre en finansieringsløsning som gir forutsigbarhet for politiutdanningen i Alta. De krever at nytt opptak lyses ut allerede fra høsten 2026.
