Uten tiltak kan elektrifisering og beredskap stoppe opp

Energidepartementets hastehøring om å forlenge flaskehalsforskriften kom på mandag. Nå advarer fire nettselskaper i Nord-Norge samlet om at dagens rammevilkår ikke lenger er bærekraftige.

Kombinasjonen av kraftig kostnadsvekst, svekket kapitaltilgang og et skjerpet geopolitisk trusselbilde setter strømnettet i nord under press. Uten nye tiltak risikerer landsdelen å havne betydelig bak resten av landet i både beredskap og elektrifisering.

--Strømnettet er kritisk infrastruktur. Vi må beskytte det mot alt fra cyberangrep til fysisk sabotasje. Dette handler om samfunnssikkerhet, ikke bedriftsøkonomi, sier Eirin Kjølstad, administrerende direktør i Arva, i en pressemelding. 

De nordnorske nettselskapene Arva, Linea, Noranett og Barentsnett peker på at risikoen for angrep og forstyrrelser har økt betydelig. Bare i 2024 varslet Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM) om rekordmange digitale angrep mot kritisk infrastruktur. Nord-Norge har allerede sett eksempler på GPS-jamming, dronetrafikk og cyberhendelser knyttet til Ukraina-krigen.

Samtidig har lave kraftpriser over flere år svekket konsernøkonomien. Flere nordnorske energikonsern har fått redusert resultatene i produksjonsdelen med hundrevis av millioner kroner, noe som slår direkte inn i evnen til å finansiere nettinvesteringer.

--Vi må investere milliarder i et nett som tåler mer ekstremvær og økt risiko. Når inntektene faller i konsernet, strammes kapitalen inn, og det gjør nødvendige investeringer stadig vanskeligere å gjennomføre. Regnestykket går rett og slett ikke opp, sier Steinar Benum, daglig leder i Linea.

• Nordland: 53,3 øre/kWh

• Troms: 45,7 øre/kWh

• Finnmark: 47,3 øre/kWh

• Oslo: 33,7 øre/kWh

Årsaken er strukturell: lange linjer, færre kunder, tøft klima og store avstander. I Nordland må én kunde i snitt bære kostnader som i Oslo fordeles på tre kunder.

--Når kostnadene øker her, mens støtten går til områder med lavere nettleie, skaper det en urettferdig situasjon for både husholdninger og næringsliv, sier Jens Roald Betsi, administrerende direktør i Barentsnett.

Nettselskapene i nord mener dagens bruk av midlene er systematisk feil. I stedet for å styrke forsyningssikkerheten i hele landet, brukes pengene primært til å dempe nettleie i områder med høye kraftpriser.

Resultatet er at landsdelene med de lengste avstandene, de høyeste kostnadene, de laveste kraftprisene, og det mest krevende nettet, ikke får del i midlene i det hele tatt.

--Dagens ordning forsterker forskjellene mellom nord og sør. Flaskehalsinntektene burde gått til å bygge et mer robust og motstandsdyktig nett i hele landet, ikke bare til å korrigere strømregninger i områder med høye kraftpriser, sier nettselskapene.

Nettselskapene foreslår følgende målrettede tiltak:

1. Fullfinansierte beredskapsløsninger for fysisk sikring, overvåking og ekstremværtiltak.

2. Raskere kapitaltilbakeføring i inntektsrammeregimet.

3. Større handlingsrom i reguleringen gjennom midlertidige justeringer.

4. Avvikling av dagens flaskehalsinntektsordning fra 1. januar 2026.

--Dette handler ikke om å krisemaksimere, men om å sikre strøm til folk og kritiske samfunnsfunksjoner i ei tid med økende uro. Uten tiltak stopper elektrifisering og beredskap opp, avslutter Tony Molund, administrerende direktør i Noranett, på vegne av nettselskapene i nord.

I 2023 hadde Statnett 9,3 milliarder kroner i flaskehalsinntekter (ned fra rekordåret 2022 med 21,7 mrd.). I 2024 var inntektene fortsatt høye, rundt 10,4 milliarder krone