Finnmark trenger en samferdselsrevolusjon
Finnmark står overfor en kritisk utfordring når det gjelder samferdsel. Han har selv kjørt tungbil på finnmarksveiene i 14 år, fra 1979 til 1993, og kombinerer i dag rollen som politiker med å kjøre turbusser. Erfaringene fra veiene gir ham et tydelig budskap: Veinettet i Finnmark er ikke dimensjonert for dagens transportbehov.
Finnmark fylke med lange avstander, krevende vinterforhold og rasutsatte områder blir transport en daglig kamp. Når riks- og fylkesveier stenges på grunn av uvær eller ras, stopper ikke bare trafikken; hele verdikjeder settes på vent. For tungtransporten, som frakter fisk, maskiner og varer, er konsekvensene ekstra store.
--Da jeg kjørte tungbil på 80-tallet, var utfordringene mange; smale veier og få møteplasser. I dag har vi bedre kjøretøy og teknologi, men veiene henger fortsatt etter. Mange strekninger er for smale til å håndtere dagens vogntog på 50 til 60 tonn, sier Kjetil Romsdal, Nordkalottfolket, til Radio Nordkapp.
Når veier stenges, rammer det hele samfunnet, butikker går tomme, ferskfisken når ikke markedet, og folk mister viktige tjenester. Beredskapen er for sårbar.
Romsdal peker på fire grep som må prioriteres: Mer midler til vintervedlikehold, bedre standard på Europa-, riks- og fylkesveier, flere døgnhvileplasser og kontrollpunkter, samt teknologiske løsninger for varsling og beredskap.
--Finnmark er en strategisk viktig region for Norge. Fiskerinæringen, industrien og forsyningslinjene til Nordkalotten er avhengige av at transporten fungerer. Når veiene svikter, taper vi konkurransekraft og trygghet. Vi kan ikke vente på neste krise eller ulykke. Finnmark trenger ikke flere små justeringer, vi trenger en samferdselsrevolusjon, sier Romsdal.
