Vest-Finnmark rådet krever styrket sivilt nærvær
Vest-Finnmark rådet kommer med en kraftfull oppfordring til Stortinget og regjeringen: Totalforsvaret må styrkes lokalt, spesielt i Finnmark, Norges mest sårbare og strategisk viktige område.
Bakgrunnen er den alarmerende kronikken «Europa er under angrep» fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Rådet mener det sivile nærværet i grensefylket Finnmark må styrkes som en del av Norges førstelinjeforsvar.
--Vi står overfor et dramatisk endret trusselbilde i Europa. I møte med hybride trusler som cyberangrep, desinformasjon, sabotasje og massemigrasjon, er det sivile samfunnet den første forsvarslinjen, sier rådsleder Jan Morten Hansen (Ap).
Krever handling i statsbudsjettene 2026–2028
Vest-Finnmark rådet fremmer nå konkrete forslag for å styrke motstandskraften i regionen:
-Fullfinansiering av beredskapspiloten «Økt motstandskraft i Finnmark».
-Statlig finansiering av SAMLOKen i Kirkenes. (felles nødmeldingssentral 110/112/113)
-Fast arktisk trening for politiets operative personell.
-Årlig samtrening for sivile og militære helikopterkapasiteter.
Investeringer i kritisk infrastruktur og tiltak for bosetting og rekruttering
--Det holder ikke med militære investeringer alene. Beredskap og forsvar starter med mennesker, lokalsamfunn og sivile strukturer, sier Hansen.
Finnmark – Norges og NATOs frontlinje
Finnmark utgjør Norges grense mot Russland og Schengens nordligste punkt. Med store geografiske avstander og sårbar infrastruktur er fylket spesielt utsatt. Rådet advarer om at manglende sivilt nærvær svekker både suverenitet og beredskap.
Forslagene fra Vest-Finnmark rådet er i tråd med NATO-artikkel 3, Totalberedskapsmeldingen og NOUen «Nå er det alvor». Rådet ber nå om politisk handlekraft og finansiering i kommende statsbudsjetter.
--Ja til militær styrke, men aldri uten et sterkt sivilt fotavtrykk i nord, avslutter Hansen.
