Vern av reindriftens arealer er avgjørende for samisk kultur og bærekraft
Reindriften i Norge står overfor økende press fra arealinngrep og endret arealbruk. Selv om det samiske reinbeiteområdet strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Innlandet i sør, er det kun en begrenset del av dette området som faktisk er tilgjengelig for reindriften.
Beiterettighetene gjelder hovedsakelig fjellområder og annen utmark, men tilgjengeligheten reduseres ytterligere av tettsteder, jordbruksarealer, industri, infrastruktur og utbygging til fritidsformål. I tillegg setter naturgitte forhold som bratt terreng, innsjøer og isbreer ytterligerebegrensninger.
--Reindriften er avhengig av tilgang til ulike typer beite gjennom hele året, og særlig i vinterhalvåret er fleksibilitet avgjørende for å utnytte marginale ressurser. Derfor er det viktig at arealplanlegging på alle nivåer tar hensyn til reindriftens behov og samiske interesser, skriver Landbruksdirektoratet, i en pressemelding.
Reindriften er ikke bare en næring, men også en bærer av samisk kultur og språk. Denne rollen er forankret i både Grunnloven og internasjonale rettigheter. For å sikre en bærekraftig fremtid for reindriften, må kunnskap fra arealbrukskart, distriktsplaner, tradisjonell samisk kunnskap og moderne forskning brukes i fellesskap.
--Klimaendringer forsterker utfordringene reindriften står overfor. Økte temperaturer og mer ustabile værforhold gjør det stadig viktigere å kunne bruke beiteområdene fleksibelt. Samtidig rapporterer reindriftsutøvere at over 80 prosent av tapene i næringen skyldes rovvilt, noe som har store konsekvenser for både dyrevelferd og økonomisk bærekraft, skriver Landbruksdirektoratet.
