Lån til bolig: Enkle fakta
Lån til bolig: Enkle fakta

Lån til bolig: Enkle fakta

Kjøp av bolig er en av de største økonomiske beslutningene man tar i løpet av livet. Men før du signerer på lånepapirene, er det viktig å forstå hva du faktisk går inn i. Boliglån kan virke komplisert, med begreper som renter, egenkapital og gjeldsgrad som kastes rundt – men det trenger ikke være slik.
Riks
Publisert : 28.01.2025 22:17
Sist oppdatert : 04.02.2025 22:22

Her får du de fem viktigste faktaene om boliglån, slik at du kan føle deg trygg og informert når du skal søke om boliglån.

 

1.  Hva er et boliglån?

Et boliglån er en type lån som privatpersoner tar opp for å finansiere kjøp av bolig. Dette er langsiktige lån der långiveren tar pant i fast eiendom, som oftest den boligen som kjøpes ved hjelp av lånet.

Siden lånet er sikret med pant, omtales boliglån ofte som sikrede lån, i motsetning til usikrede lån som for eksempel forbrukslån. Nedbetalingstiden for boliglån varierer vanligvis mellom 20 og 30 år.

Når du skal kjøpe bolig, er det nå blitt krav om minst 10 prosent i egenkapital. For eksempel for en bolig til tre millioner kroner, vil det tilsvare 300 000 kroner i egenkapital.

Egenkapitalens størrelse kan også påvirke rentebetingelsene du blir tilbudt. Generelt gjelder regelen at jo høyere egenkapital, desto bedre vil renten kunne bli.

Hva skiller boliglån fra andre lån?

Boliglån skiller seg fra andre typer lån, som forbrukslån og billån, på flere viktige måter. Den største forskjellen ligger i sikkerheten for långiveren. Boliglån er sikrede lån, hvilket betyr at långiveren har pant i boligen som sikkerhet for lånet. Hvis låntakeren ikke betaler tilbake, kan långiveren tvangsselge boligen for å dekke gjelden.

Forbrukslån, derimot, er et usikret lån, som ikke krever pant i eiendom eller andre verdier. Dette innebærer en høyere risiko for långiveren, og derfor har forbrukslån som regel høyere renter. Forbrukslån brukes ofte til mindre kjøp eller uforutsette utgifter, og har kortere nedbetalingstid enn boliglån.

Billån er også et sikret lån, men i stedet for pant i bolig, er pantet i bilen som kjøpes. Renten på billån er ofte lavere enn forbrukslån, men høyere enn på boliglån, ettersom bilen har lavere verdi og kan depreciere raskere enn fast eiendom.

 

2.  Hvordan beregnes renten på boliglån?

Når du skal sammenligne rentekostnader for boliglån er det viktig å kjenne til de to ulike rentetypene. Her har vi oppsummert forskjellene.

Nominell rente vs. effektiv rente

Nominell boliglånsrente er den isolerte renten bankene krever, og som brukes til å beregne månedlige rentekostnader. For å få et mer helhetlig bilde er det best å forholde seg til den effektive satsen.

Effektiv rente viser derimot hva lånet faktisk koster, da den inkluderer både nominell rente og andre kostnader som etableringsgebyr og termingebyr. Samtidig justeres renten for nedbetalingstiden. Effektiv rente gir derfor en mer realistisk oversikt over hva lånet vil koste totalt sett.

Hva påvirker lånets rentenivå?

Renten på boliglån påvirkes av flere faktorer. En av de viktigste er markedsrenten, som styres av sentralbankens styringsrente. Når markedsrentene stiger eller faller, vil bankene justere sine rentenivåer deretter.

En annen viktig faktor er kredittscoren din. Jo høyere kredittscore, desto lavere rente kan du forvente, ettersom banken ser deg som en mindre risikabel låntaker.

Belåningsgraden, altså hvor mye du låner i forhold til boligens verdi, spiller også en stor rolle. Hvis belåningsgraden er høy (for eksempel over 85 %), kan du måtte betale en høyere rente, da banken tar høyere risiko.

Fastrente vs. flytende rente

Når du tar opp et boliglån, må du velge mellom fastrente og flytende rente. Begge alternativene har sine fordeler og ulemper.

Fastrente:

Fordelen med fastrente er at du har forutsigbare månedlige betalinger i hele rentebindingsperioden, som kan være fra 1 til 10 år. Dette gir økonomisk trygghet, spesielt hvis du frykter at renten vil stige. Ulempen er at fastrente ofte er høyere enn flytende rente, og du kan gå glipp av lavere rente dersom markedsrentene faller.

Flytende rente:

Flytende rente kan derimot endre seg i takt med markedsrenten. Dette betyr at du kan få lavere rente hvis rentenivået går ned, men også høyere rente hvis rentene stiger. Fordelen er at du potensielt kan betale mindre i rente over tid, men ulemper er at det kan være vanskelig å forutsi hva de månedlige betalingene vil være.

 

3.  Hva er egenkapitalkravet for boliglån?

I Norge krever bankene at du har minst 10 prosent egenkapital ved kjøp av bolig, noe som betyr at du må finansiere 10 prosent av boligens verdi selv. Kravet ble redusert fra 15 prosent i 2024 og trådte i kraft 1. januar 2025.

Hva skjer hvis jeg ikke har nok egenkapital?

Det er mange som sliter med å få innvilget søknader om boliglån. Heldigvis finnes det alternativer som kan gjøre det enklere å få et boliglån.

Ved å søke sammen med en medlåntaker eller en kausjonist øker sannsynligheten for å få boliglån. Da vil for eksempel banken ta utgangspunkt i både din og medlåntakerens/kausjonistens inntekt og betjeningsevne.

En viktig forskjell mellom medlåntaker og kausjonist er imidlertid at kausjonisten vil ha det fulle ansvaret for å betjene boliglånet dersom du ikke klarer dette selv. Medlåntakeren derimot er solidarisk ansvarlig for å betjene lånet på lik linje som deg.

 

4.  Hvor mye kan jeg låne?

Hvor mye du kan låne til bolig, avhenger av flere faktorer som inntekt, gjeld og egenkapital. I Norge er det vanlig at bankene ikke låner ut mer enn fem ganger bruttoinntekten din.

For eksempel, hvis du tjener 600 000 kroner i året, kan du maksimalt låne 3 millioner kroner. Bruk en kalkulator for boliglån for å regne ut hvor mye du kan få i boliglån på forhånd.

Bankene vurderer også gjeldsgraden din, som er forholdet mellom inntekt og eksisterende gjeld.

I tillegg ser de på om du har nok egenkapital og hvilken bolig du ønsker å kjøpe. Hvis du har høy gjeld eller lav egenkapital, kan lånet bli lavere eller vanskeligere å få.

Eksempel fra Husbanken: Her kan man låne opptil 85% av boligens verdi. I tillegg skriver de følgende: “Betjeningsevnen din stresstestes ved at det legges et påslag på dagens flytende rente på 3 prosentpoeng på alle lånene dine. Dersom dagens flytende rente pluss påslaget utgjør mindre enn 7 prosent, bruker vi 7 prosent som grunnlag for beregning av stresstesten.”

 

5.  Hva skjer hvis jeg ikke klarer å betale boliglånet?

Hvis du ikke klarer å betale boliglånet, kan det få alvorlige konsekvenser. Banken vil først kontakte deg for å minne om betalingene, og dersom du fortsatt ikke betaler, kan saken gå videre til inkasso. Ved langvarig mislighold kan banken kreve tvangssalg av boligen for å dekke gjelden.

Hvis du sliter med betalingene, bør du kontakte banken for å diskutere muligheter som refinansiering, betalingsutsettelse eller endring av lånebetingelsene. Dialog med banken kan ofte bidra til å finne en løsning før det går så langt som til tvangssalg.

 

Eksempel: Lån til bolig 2 500 000 kr o/25 år, eff rente 6,30%, Renter og gebyrer 2 394 701 kr, Tot. 4 894 701 kr.






Annonse:
https://www.scandichotels.no/jobb?cntry=NO&ctgry=All&loc=Honningsv%C3%A5g&dept=All


Bransjeguiden



Publisert med Visto CMS News Edition   |   Nettverk levert av Transdata AS