Forskere vil bidra til å styrke samisk språkopplæring

De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. 

Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet, ifølge uio.no. 

Ifølge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, er nordsamisk nå regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. En uvurderlig del av landets kulturelle arv befinner seg på randen av utryddelse.

Kamil Øzerk er professor i pedagogikk og tospråklighet ved Universitetet i Oslo. Han forteller at det er mange grunner til at et urfolkspråk blir kategorisert som utrydningstruet. 

--Hvis tallet på brukere og talere av et urfolkspråk går ned over tid, skyldes det at færre lærer og bruker språket. At antall talere går ned, betyr at det skjer et språkskifte i det samiske språksamfunnet. Når anvendelsesområdene for et språk blir færre og færre, og den oppvoksende generasjonen ikke får mulighet til å bruke sin urfolkstospråklighet, påvirker dette urfolkspråkets framtid, sier han.

Forskningsprosjektet SpedAims Hjertespråk ledes fra Nord universitet og tar sikte på å kaste lys over språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge. Det er det nasjonale forskningssenteret SpedAims som står bak studien, og arbeidet ledes av Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.

--Gjennom tidligere forskning vet vi en del om barns læring og språkutvikling, men utvikling av samiskspråklige kompetanse skjer under svært ulike betingelser som vi trenger å forstå. Studien vår er unik fordi den undersøker læring og språkutvikling hos en stor gruppe barn som blir fulgt over mange år, fra barnehagealder til og med femteklasse. Det er gjort få studier i norsk sammenheng som har fulgt barn over tid, og det er ikke gjort lignende studier på språkutvikling hos samiske barn. Kunnskapen som utvikles gjennom studien vil gi innsikt om språkbruk i et stort antall barnehager og skoler over en lang periode. Dette er kunnskap som kan styrke språkstøtte og urfolkspedagogikk i barnehagen og grunnopplæringen, og i lærerutdanningene, sier Olsen.