Har ønsket en aktiv stat i Nord-Norge
Uavhengig av den politiske fargen på norske regjeringer som har styrt landet etter krigen, så har staten spilt en aktiv rolle for å sikre nasjonale ressurser i Nord-Norge.
Ifølge ny forskning er det først og fremst geografiske og geopolitiske forhold i Nord-Norge som har påvirket hvordan både borgerlige og sosialistiske regjeringer har lagt tydelige, statlige føringer for den regionale politikken der. Dette er blant funnene som førstelektor Geir Conrad Tufte presenterer i en vitenskapelig artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Arctic Review on Law and Politics, ifølge Forskning.no.
--Hovedformålet med artikkelen har vært å utforske hvorfor alle regjeringer siden 1945 og helt fram til i dag har tatt en aktiv-stat-rolle i regionalpolitikken i Nord-Norge sammenliknet med vårt naboland Sverige, forteller Geir Conrad Tufte.
Har sikret nasjonale ressurser
Med regionalpolitikk menes ulike tiltak og verktøy som handler om skatt, lån, subsidier, regionale utviklingsfond, statlige selskaper og planleggingsverktøy og som rettes mot folk og virksomheter i bestemte geografiske områder.
Forskeren peker på at det er særlig to hovedfaktorer som har ført til at alle regjeringer har inntatt en aktiv-stat-rolle i regionalpolitikken i Nord-Norge.
Først og fremst representerer den nordlige landsdelen viktige økonomiske, nasjonale ressurser både med tanke på fiske, olje, gass og edle metaller som finnes i havbunnen. I tillegg er landsdelen strategisk viktig for skipstrafikken, særlig det økonomiske potensialet som ligger i en framtidig bruk av Nordøstpassasjen, en transportrute på hele 3.000 nautiske mil fra Atlanterhavet til Stillehavet.
En annen faktor er Nord-Norges geopolitiske plassering i forhold til Russland, tidligere Sovjetunionen. Det betinger ifølge Tufte en synlig tilstedeværelse av bosetting og sivil og militær infrastruktur i Nord Norge som bare en aktiv-stat-politikk kan gi.
