Dataangrep på 12 norske departementer – hva kan vi lære av det?

Hope informerer om at de oppdaget angrepet på grunn av uvanlig trafikk på plattformen. Saken ble meldt inn til politiet, og er nå under etterforskning. Hope forteller også at de ennå ikke vet hvem som står bak dataangrepet eller hvilke ringvirkninger det vil få.

Norge har blitt Europas største gassleverandør etter et fall i leveranser av russisk gass, og er i tillegg Vest-Europas største oljeeksportør.

Er det andre instanser som er rammet av hackingen i Norge?

Ifølge Hope ble verken Statsministerens kontor eller utenriks-, forsvars- eller justisdepartementene berørt. Dette skyldes at de bruker en annen IT-plattform.

Norges statlige sektor har tidligere blitt rammet av lignende dataangrep. Dette skjedde blant annet i juni 2022, da et såkalt tjenestenektangrep (DDOS: Distributed Denial of Service) fant sted. Dette angrepet skal ha vært utført av en russisk hackergruppe.

Tidligere har Norges statlige sektor blitt utsatt for dataangrep. I juni 2022 fant et tjenestenektangrep (DDOS) sted, utført av en russisk hackergruppe. Som NATO-medlem deler Norge grense med Russland i Arktis, og støtter Ukraina med våpen, humanitær hjelp og penger.

Ifølge landets cybersikkerhetsbyrå tredoblet antallet cyberangrep seg mellom 2019 og 2021. Antallet alvorlige hendelser i 2022 lå på samme nivå som året før.

Hva kan vi lære av hackingen?

Slike hendelser kan være en vekker for oss i forhold til vår egen personlige nettsikkerhet, og minner oss på at vi lever i en tid hvor det blir stadig viktigere å ta forholdsregler.

• Sørg for å ha kontroll: Det er viktig å beholde kontrollen over egne private data når du er på nettet. Jo mer informasjon du deler offentlig, desto lettere er det for hackere å få tilgang til data om deg. Selv om du endrer personverninnstillingene dine, kan hackere likevel gjerne finne sensitive opplysninger som telefonnummer og e-postadresser.
• Vær oppmerksom på informasjonen du og andre publiserer: Når du først har lagt ut informasjon på nettet, må du regne med at den vil være der ute for evig og alltid. Ettersom sosiale medieplattformer har blitt så populære er det flere og flere som legger ut innlegg, og venner og familie kan plutselig finne på å dele bilder, videoer eller innlegg som inneholder informasjon om deg, eller bilder av deg. Dette kan slå dårlig tilbake på deg. Kanskje de skriver sine personlige synspunkter, og inkluderer deg på bildet, noe som kan sette deg i et dårlig lys.
• Tenk fremover: Fremtidige arbeidsgivere kan finne alt du har delt offentlig på nettet. Negative inntrykk fra sosiale medier har ført til tapt jobb for mange, og derfor er det viktig å har oversikt over hvem som kan se profilene dine
• Sikre informasjonen din på nett: Ved å bruke VPN, enten gratis VPN eller betalt, kan du hindre at hackere kan spore deg på nettet. Du vil også kunne beskytte privat informasjon om deg.

Internett er et kraftig verktøy som kan brukes til mange positive formål. Samtidig medfører det en viss risiko som vi bør være oppmerksomme på. Når vi kjenner risikoen, vet vi også hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige for å unngå problemer.

Når du deler innlegg på sosiale medier eller kommuniserer via e-post, er det viktig å være bevisst på ditt digitale fotavtrykk og personvern. Med noen enkle forholdsregler kan du nyte godt av alt internett har å by på uten å sette deg i fare.

Sikre deg mot dataangrep hjemme

Selv om du har fått skrekkhistorien om norske departementer som ble angrepet av hackere, så trenger ikke dette skje med deg. Det er flere måter å beskytte seg på slik at du og familien kan surfe trygt på nettet.

• Del aldri personnummeret ditt eller annen personlig identifiserende informasjon på nettet, uansett hvor mye du føler at du kan stole på noen med det.
• Ikke oppbevar informasjon som PIN-nummeret ditt og andre bankdetaljer i filer som er tilgjengelige for alle. Dette gjelder også kontoutskrifter og legeregninger. De kan brukes av identitetstyver til en rekke skadelige handlinger.
• Aldri gi ut personlig informasjon over telefon eller på nett med mindre du er sikker på at du vet hvem du har å gjøre med. Vanligvis vil ikke bedrifter be om sensitiv informasjon (som hele ditt personnummer) over telefon eller e-post.
• Sjekk ut gratis VPN-er, eller velg en betalt variant for bedre sikkerhet. Barn og tenåringer bruker stadig mer tid på nettet. Dette er med på å øke risikoen for dataangrep. Derfor er det viktig at barna dine er klar over trusler på nettet og får opplæring om hvordan de kan beskytte seg.

Ta forholdsregler slik at du kan surfe sikkert og trygt

Når du vet hvordan du kan passe på den private informasjonen din, slik at du kan trygt surfe på nettet. Husk at du enten kan velge gratis VPN-er eller betalte alternativer som holder deg tryggere på nett.