Vanskelig for reindriften å tilpasse seg klimaendringene med dagens forvaltning

Et varmere klima gjør at myndighetene må tenke nytt om forvaltningen av reindriften. Løsningen kan finnes i samisk tradisjonell kunnskap. Det mener Kathrine. I Johnsen, seniorforsker Norsk institutt for vannforskning, Inger Marie Gaup Eira, førsteamanuensis samisk høyskole, Anders Oskal, daglig leder Internasjonal Center For Reindeer Husbrandy, og Svein Disch Mathiesen, og professor Internasjonal Center For Reindeer Husbrandy. 

De siste 120 årene har reindriften opplevd ekstremvintre 17 ganger, sist i 2022. Men med de varslede klimaendringene vil «låste» beiter forekomme oftere. Dagens forvaltning ble utviklet på 1970-tallet, i en tid da vintrene på Finnmarksvidda fremdeles var relativt stabile, kalde og tørre, ifølge artikkelforfatterne. 

Det er sett på langsiktig tiltak for å ruste opp reindriften for å kunne tilpasse seg klimaendringene. Tre eksempler gis i kronikken. 

Det første handler om økonomiske insentiv-ordninger som påvirker sammensetningen av rein i flokkene, og på denne måten gjør reindriften sårbar. Det andre eksempelet handler om arealforvaltning. Klimaendringer vil øke behovet for en mer fleksibel bruk av arealene. Det tredje eksempelet dreier seg om myndighetenes kriseberedskap for å bistå reindriften i perioder med «låste» beiter, ifølge kronikken på Forskning.no. 

--Alle reineierne vi har jobbet med er takknemlig for krisemidlene de har hatt tilgang på, og de sier at uten disse så hadde flere rein omkommet ved de forrige beitekrisene. Men reineierne forteller også at de opplevde restriksjoner på hva krisemidlene kunne brukes på. Noen følte seg tvunget til å bruke kraftfôr selv om de helst ville fôre med lav. Ikke alle ønsker å bruke kraftfôr fordi det kan påvirke reinens adferd. Den blir mer stasjonær og kan bli mer sårbar for rovdyr. Samtidig er det viktig at reinen opprettholder evnen til å finne mat selv. Det har Johnsen, Eira, Oskal og Mathiesen skrevet i kronikken.