Hva gjør man med små krabber fisket vest for Honningsvåg?

Kjøperne i det internasjonale markedet ønsker at den norske kongekrabben skal veie minst 1-2 kilo. Så hva gjør man da, når krabbene som fangstes i frifiskesonen vest for Honningsvåg er for små? 

Jo, man fanger dem levende og fôrer dem opp til ønsket størrelse før eksport. Det er i hvert fall det som skal undersøkes i forskningsprosjektet «Helt konge», som nå er i gang. Erfaringene er til nå både oppløftende og noe utfordrende.

--Vi undersøker om små kongekrabber er egnet til oppfôring. Er det for eksempel mulig å fôre dem opp til de oppnår kommersielle størrelser? Hvor fort vokser de? Hvordan er overlevelsen? Og er det sånn at de kan trives i et kar? Slik oppsummerer seniorforsker Grete Lorentzen, som leder flere krabbeprosjekter i Nofima, arbeidet de er i gang med. 

Kvoteregulert fiske og frifiske
Kongekrabbe er en kystnær art, og fiskeriet i Norge er todelt: Kvoteregulert fiske og frifiske. Det kvoteregulerte fisket foregår i Øst-Finnmark. Nærmere bestemt øst for den 26. lengdegrad som starter omtrent ved Honningsvåg. Årlig totalkvote der er på cirka 2 000 tonn, og eksportverdien for 2021 var på nesten 1 milliard norske kroner. 

For norske myndigheter er det et ønske om å begrense videre utbredelse av den altetende krabben, som kan gi negative økologiske konsekvenser der den vandrer fram. Derfor ønsker en å fiske opp så mye som mulig av kongekrabben som er vest for Honningsvåg.

--Det en har sett, er at mangfoldet av naturlig forekommende bunndyr er blitt mindre der kongekrabben beiter. I frifiskeområdet er det derfor ingen kvote. Krabben som fangstes i frifiskesonen skal, uansett størrelse, bringes levende til land, forklarer Grete Lorentzen i en pressemelding. 

Nå er forsøkene i gang, for å kartlegge om krabben fra frifiskesonen også kan være egnet til oppfôring slik at den kan oppnå størrelser markedet er interessert i. I forsøk som er gjort til nå, er små kongekrabber på cirka 500 gram fôret med biprodukter fra rekenæringen over en toårsperiode. Forsøket ble gjort på Havbruksstasjonen i Kårvika, utenfor Tromsø.

--Resultatene viser god vekst og god trivsel, det vil si at krabbene økte til 800-1000 gram etter to år, slår Lorentzen fast.

--En smakstest viste at kjøttet fra oppfôret kongekrabbe ikke skilte seg fra smaken til villfanget kongekrabbe, sier Lorentzen.