Flere tar kontakt med elev-, lærling- og mobbeombudene
Gjennom skoleåret 2020/21 har elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark blitt kjent med 306 historier om barn og unge som ikke føler seg trygge eller godt nok ivaretatt i sitt læremiljø.
Dette framkommer av årsrapporten til elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark.
Mobbeombudene John Halvdan Lenning og Gøril Figenschou forteller i en pressemelding at det er stor variasjon i hvor godt barnehager, skoler, lærebedrifter og dets eiere, håndterer barn og unges rett til en mobbefri hverdag.
I løpet av det siste året har ombudene opplevd at flere elever i ungdomsskolen har tatt kontakt for å få hjelp i deres utrygge skolemiljø. Dette får betydning for overgangen til videregående opplæring, og for hvordan man håndtere denne type saker, mener ombudene.
--Vi må få et større fokus på at mobbing og utenforskap kan påvirke barn og unge i lang tid. De negative erfaringene setter seg i kroppen og kan skape ringvirkninger gjennom et helt utdanningsløp, forklarer elev- og lærlingombud Anita Lervoll.
Ombudene oppforer både barnehager, skoler og lærebedrifter til å jobbe aktivt og systematisk med å gi barn og unge en reel medvirkning i egen hverdag.
Nøkkeltall:
Totalt har elev-, lærling- og mobbeombudene i Troms og Finnmark fulgt opp 306 henvendelser i skoleåret 2020/2021. Det er en oppgang fra 2019/2020.
259 henvendelser omhandler barn og ungdoms rett til å ha det trygt og godt i barnehage, grunnskole og videregående skole. Det er en oppgang fra 176 henvendelser i skoleåret 2019/2020.
Slik fordeler henvendelsene seg:
• Barnehage: 5 %
• 1.-4. klasse: 22 %
• 5.-7. klasse: 28 %
• 8.-10. klasse: 29 %
• Videregående skole: 12 %
• Oppvekstmiljø: 4 %
47 henvendelser som omhandler andre deler av opplærings- eller arbeidsmiljøloven.
Smittevernsrestriksjoner på grunn covid-19 har preget hele landet, og statistikken for skoleåret 2020/21 må vurderes i denne sammenheng.