Pressemelding

Kortbanenettet er vår kollektivtransport, sier vi ofte her nord. Kortbanenettet er som regel vår eneste mulighet for effektiv kollektiv forflytning og mobilitet, som ikke tar timer eller døgn. Små hvite og grønne fly har i årtier vært vår buss i lufta. Det nord-norske alternativet for forflytning på landjorda tar for lang tid. De reisende er interessert i to ting; komme seg fra A til B på raskest mulig måte, og til lavest mulig pris. Dagens prisforskjeller på like rutestrekninger er urettferdig for den enkelte passasjer, og det betales en urettmessig høy pris for at et flyselskap skal tjene på det. Vi kan ikke fortsette sånn.

I nord har vi alltid hatt perspektiv på avstand og reisetid, som folk andre steder i landet mangler forutsetninger for å sette seg inn i. Jeg husker et spesielt øyeblikk fra NM på ski på Bardufoss i 2004 der NRKs journalist intervjuet den nye norgesmesteren i sprint, Jon Kristian Dahl, fra Kirkenes. - Hvordan føles det med gull på hjemmebane, spurte journalisten. Dahl svarte høflig at det for han faktisk var like langt til Trondheim som hjem til Kirkenes.

En bilreise mellom Tromsø og Vadsø tar over 10 timer. Dersom du skal kjøre mellom Kirkenes og Alta må du belage deg på 7 timer i bilen. Disse beregningene tar ikke høyde for føre- eller værforhold. Vi har derfor et skjørt avhengighetsforhold til den grønne og hvite bussen i lufta. Fylkestinget i Troms og Finnmark ser på dagens ordinære flyrutetilbud som et minimumstilbud i fylket. Styrking og utvikling av kortbanenettet med sine FOT-ruter er et nasjonalt ansvar som må tas!

Kommersielle ruter må inn i FOT-ordningen
Fylkestinget i Troms og Finnmark har denne uken gitt klar melding om at den endrede markedssituasjonen de siste årene gjør at de kommersielle rutene fremstår som ei «melkeku» for én operatør. Derfor er det eneste riktige å innlemme de kommersielle rutene i FOT-ordningen, inntil man har en normalisert konkurransesituasjon i Norge. Dette kravet handler om grunnleggende forutsigbarhet og sikkerhet for at næringsliv og befolkning skal kunne fungere i et fellesskap.

Flere statlige og private virksomheter er organisert på tvers av de tidligere fylkesgrensene. Statsforvalteren og fylkeskommunen har folk og ledelse både i Tromsø og Vadsø. Et godt rutetilbud mellom disse byene og innad i Troms og Finnmark forventes og forlanges. Vi er helt avhengig av at det opprettholdes en sikker og forutsigbar kommunikasjon for både etater, kommuner og den enkelte reisende. Tilsvarende behov er også viktig fra andre steder med kommersielle ruter inn til Tromsø.

Behovene til Helse nord må veie tungt
Det er helt nødvendig for helse og sikkerhet at rutebehovet til Helse Nord tas med i kommende anbudsutlysning. Troms og Finnmark har mye pasienttransport med fly. UNN i Tromsø har størst del av pasientstrømmen, men det er og fordelt reiser til lokalsykehusene i Kirkenes og Hammerfest basert på deres behandlingstilbud. Dette behovet kan man rett og slett ikke løpe fra ansvaret for.

Det som funker i nord funker over alt
Troms og Finnmark er ledende i landet på samferdselsinnovasjon, og har naturgitte forutsetninger for å være en opplagt testarena for nye miljøtekniske løsninger innen luftfart. Vi har og spennende fagmiljø under oppseiling som gir forutsigbare muligheter for innovasjon og utvikling. Allerede i 2022 har man startet produksjon av hydrogen/ammoniakk i Berlevåg, med sterkt støtte fra hele regionen. Man har i tillegg pågående flere spennende utviklingsprosjekter innenfor el/batteri i kollektivsektoren. Disse satsingene må man gjøre nytte av. Fylkestinget har vært tydelig på at kommende anbudskontrakt bør inkludere en egen del om miljøutvikling og testing, og at denne lokaliseres til Troms og Finnmark. Det er i dag er rundt 200 testmiljøer rundt om i verden innen miljøvennlig luftfart – men de fleste av disse har ikke tilgang på de værmessige forholdene vi kan tilby.

Dersom man i anbudsprosessen for nye FOT-ruter fram mot 2022 ikke klarer å benytte seg av mulighetene som ligger i å dekke lokale ønsker og behov, kobinert med innovasjon og utvikling av luftfarten basert på nord-norske forhold - da vil man ha latt en lavt hengende mulighet gå fra seg. Samtidig vil man utsette folk i nord sin mulighet til nødvendig mobilitet med moderne løsninger langt fram i tid.