Pressemelding
Fylkesmannen i Finnmark -
24.06.2005
Presisering om fiskeprosjekter i Tanavassdraget
Fylkesmannen i Finnmark ga 22. juni fisketillatelse til flere navngitte personer i Goathegearret/ Samenes naturressursforbund og Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget (LBT). Dette har vakt reaksjoner fra enkeltpersoner og Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget (LBT). Vi finner det derfor hensiktsmessig å si litt om hva som har skjedd i saken så langt.
Lokalbefolkningen i Karasjok har de siste årene erfart at gjeddebestanden i de øvre delene av Tanavassdraget (i Kárášjohka inkl. Bávttajohka, Iešjohka, Anárjohka og Válljohka) har økt kraftig.
Det er samtidig indikasjoner på at laksebestandene i deler av dette samme området er redusert. På et åpent møte om fiskeforvaltninga i Tanavassdraget i januar 2005 kom det fram ønske om å se på om gjedda kunne være bestandsregulerende på laksen i disse områdene. Goathegearret var aktiv i dette innspillet til Fylkesmannen.
LBT arbeider nå med den biologiske delen av en driftsplan for Tanavassdraget. Som fiskerettshavere ønsker LBT også å vurdere betydninga av gjedde på laksebestandene.
Vi har med andre ord to organisasjoner som ønsker å bidra i arbeidet med å kartlegge gjedde, men organisasjonene har ulike utgangspunkt: Goathegearret prøver å få på plass et større prosjekt med arbeidstittel ”Ufisk – en ressurs” (jf oppslaget i Ságat 23. juni), som bl.a. kan komme til å innebære oppfisking og videreforedling av hvitfisk generelt. LBT ønsker i første omgang å se på betydninga av gjedde på laksebestandene i sammenheng med driftsplanarbeidet.
Fylkesmannen har engasjert seg i spørsmålet om gjedda kan ha en bestandsregulerende effekt på laksebestandene. Det er riktig at vi har hatt samtaler med Goathegearret, LBT, Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Tromsø, Høgskolen i Finnmark m.fl. om saken. Vi finner likevel grunn til å understreke følgende:
1. Fylkesmannen har ikke inngått bindende avtaler med verken organisasjoner eller forskere i denne saken.
2. Det er gjort klart at et uttynningsfiske av gjedde (jf igjen Ságat 23. juni) ikke kan komme på tale før en har fått en oversikt over problemet gjennom en kartlegging. I en slik kartlegging er lokalkunnskapen viktig, fiskere både fra Goathegearret og LBT kan derfor utgjøre et viktig bidrag med kartlegging og historisk kunnskap.
3. Det er gjort klart for Goathegearret at et større ”ufiskprosjekt” i utgangspunktet er langt ut over Fylkesmannens ansvarsområde.
4. En fisketillatelse til fiskere som ikke har fiskerett (laksebrev) innebærer at all bifangst av laks må settes ut igjen. Som en følge av dette kan ikke fiskere uten laksebrev sette stågarn over natta, garn må settes og røktes kontinuerlig for at fisk eventuelt kan settes ut levende. Fiskere med laksebrev kan beholde laks dersom fisket likevel er innenfor fiskereglene (innebærer for eksempel maksimalt to garn i bruk samtidig).
5. Fylkesmannen har tatt initiativ til et møte i neste uke der de faglige og organisatoriske utfordringene tas opp. Goathegearret og LBT vil være representert, det samme vil forskere være. Målet vil bl.a. være å enes om innsamling (hvem – hvor – hvilke metoder osv), analyser og rapportering.
Lokalbefolkningen i Karasjok har de siste årene erfart at gjeddebestanden i de øvre delene av Tanavassdraget (i Kárášjohka inkl. Bávttajohka, Iešjohka, Anárjohka og Válljohka) har økt kraftig.
Det er samtidig indikasjoner på at laksebestandene i deler av dette samme området er redusert. På et åpent møte om fiskeforvaltninga i Tanavassdraget i januar 2005 kom det fram ønske om å se på om gjedda kunne være bestandsregulerende på laksen i disse områdene. Goathegearret var aktiv i dette innspillet til Fylkesmannen.
LBT arbeider nå med den biologiske delen av en driftsplan for Tanavassdraget. Som fiskerettshavere ønsker LBT også å vurdere betydninga av gjedde på laksebestandene.
Vi har med andre ord to organisasjoner som ønsker å bidra i arbeidet med å kartlegge gjedde, men organisasjonene har ulike utgangspunkt: Goathegearret prøver å få på plass et større prosjekt med arbeidstittel ”Ufisk – en ressurs” (jf oppslaget i Ságat 23. juni), som bl.a. kan komme til å innebære oppfisking og videreforedling av hvitfisk generelt. LBT ønsker i første omgang å se på betydninga av gjedde på laksebestandene i sammenheng med driftsplanarbeidet.
Fylkesmannen har engasjert seg i spørsmålet om gjedda kan ha en bestandsregulerende effekt på laksebestandene. Det er riktig at vi har hatt samtaler med Goathegearret, LBT, Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Tromsø, Høgskolen i Finnmark m.fl. om saken. Vi finner likevel grunn til å understreke følgende:
1. Fylkesmannen har ikke inngått bindende avtaler med verken organisasjoner eller forskere i denne saken.
2. Det er gjort klart at et uttynningsfiske av gjedde (jf igjen Ságat 23. juni) ikke kan komme på tale før en har fått en oversikt over problemet gjennom en kartlegging. I en slik kartlegging er lokalkunnskapen viktig, fiskere både fra Goathegearret og LBT kan derfor utgjøre et viktig bidrag med kartlegging og historisk kunnskap.
3. Det er gjort klart for Goathegearret at et større ”ufiskprosjekt” i utgangspunktet er langt ut over Fylkesmannens ansvarsområde.
4. En fisketillatelse til fiskere som ikke har fiskerett (laksebrev) innebærer at all bifangst av laks må settes ut igjen. Som en følge av dette kan ikke fiskere uten laksebrev sette stågarn over natta, garn må settes og røktes kontinuerlig for at fisk eventuelt kan settes ut levende. Fiskere med laksebrev kan beholde laks dersom fisket likevel er innenfor fiskereglene (innebærer for eksempel maksimalt to garn i bruk samtidig).
5. Fylkesmannen har tatt initiativ til et møte i neste uke der de faglige og organisatoriske utfordringene tas opp. Goathegearret og LBT vil være representert, det samme vil forskere være. Målet vil bl.a. være å enes om innsamling (hvem – hvor – hvilke metoder osv), analyser og rapportering.
