Pressemelding

Finnmark Arbeiderparti vil at pliktkvotene skal bidra til flere helårige arbeidsplasser i Finnmark og i Nord-Norge. I leveringsforskriften slås det fast at trålkvotene skal bidra til sysselsetting og verdiskapning i de tilgodesette samfunnene langs kysten. Selv om pliktene i dag gjøres etter gjeldende krav i leveringspliktforskriften, oppfyller de ikke intensjonene som ligger til grunn. Vi mener derfor det er behov for endring slik at intensjonene blir overholdt.

Pliktsystemet omfattes av tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt. Systemet har vært endret flere ganger av vekslende regjeringer. Dagens system svarer ikke til de krav som kystbefolkningen har med hensyn til aktivitet og helårige arbeidsplasser.  Pliktsystemet harmonerer ikke med Havressurslovens formålsparagraf (§1) som blant annet sier følgende:  «Formålet er å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.»

Plikttrålerne representerer et unntak fra Deltakerlovern og kravet om at aktive fiskere skal disponere over fiskeflåten. Unntaket er begrunnet i at plikttrålerne skal bidra med leveranser av råstoff til landindustrien i perioder når dette ikke lar seg gjøre fra kystflåten.

Nofima er gitt et oppdrag som prøver å gi svar på: hvordan kan pliktkvoter bidra til mer foredling?

Nofima sitt svar offentliggjøres i en rapport som nå legges fram. Rapporten vurderer tre forslag til endringer i Leveringsforskriften, en ferskfiskordning for plikttrålerne, en dynamisk minstepris som utbudspris for omsetning og større fleksibilitet i rapporteringen av bearbeidingsplikt.

Forslagene vil, om de gjennomføres kunne bidra til bedre tilgang av ferskt råstoff i andre halvår og derved mer helårig sysselsetting og bosetting i noen av de tilgodesette samfunn.

Nofimas resultater peker i stor grad på at de foreslåtte tiltak vil kunne ha god effekt for mer bearbeiding. Vi mener at tiltak som er med på å sikre helårige arbeidsplasser også vil være gode tiltak mot sosialdumping og vil gjøre arbeidet innføring av tariff på de ulike anleggene enklere. Tiltakene har vært behandlet politisk i seks av pliktkommunene som alle har gitt sin tilslutning.

Vi mener det er god grunn til å lytte til pliktkommunenes forslag og også vurdere om man kan forsterke de foreslåtte tiltak. Dersom plikttrålerne evner å bidra til større tilførsel av råstoff til de tilgodesette kystsamfunnene vil man kunne vurdere å gi ytterligere fleksibilitet i avregningen av bearbeidelsesgrad.

Rapporten er en bestilling fra representanter fra Nordland, Troms og Finnmark, som i medhold av pliktsystemet krever at trålflåten i større grad leverer fangst i tråd med opprinnelige intensjoner. Initiativet kan betraktes som en håndstrekning for å søke forbedrede løsninger innenfor rammene av dagens ordninger. Trålflåten gis anledning til selv å påvirke og dermed avgjøre om det blir nødvendig å diskutere alternative løsninger for å bidra til sysselsetting og bosetting som svarer til forventningene på kysten. 

Ordningen må iverksettes og evalueres etter 2-3 år.  Dersom ordningen ikke blir etterlevd eller fungerer etter sin hensikt må myndighetene revurdere hele pliktsystemet. Det må da til en mer omfattende justering. Ved inngang til en prøveordning bør det signaliseres hvilken konsekvens som må være påregnelig dersom resultatene uteblir. 

Vi vil her vise til den omfattende rapporten som ble gitt av Riksrevisjonen og som var gjenstand for omfattende behandling i Stortingets kontroll og konstitusjonskomité. Kysten har behov for ferskt råstoff. Forutsigbar og mer helårlig leveranse av råstoff til landindustrien henger sammen med å kunne tilby stabile og attraktive arbeidsplasser.

Dersom trålerne ikke er i stand til å oppfylle intensjonene med pliktsystemet vil det være relevant å overføre pliktkvoteandeler til kystflåten med målsetting om å innfri intensjonen i de tilgodesette kystsamfunnene. Eventuelt administrere kvoter i et system som sikrer mer helårig tilførsel av ferskt råstoff til kystsamfunn i Nord.