Pressemelding

Tidligere stortingsrepresentant og leder i Hasvik Senterparti, Geir Adelsten Iversen, ber myndighetene ta en fot i bakken i saken om Cermaqs oppdrettslokalitet i Meltefjorden på Sørøya. Han mener saken reiser et nasjonalt spørsmål: Hvor sterkt vern har villfisken når oppdrettsnæringa vil bruke fjordene?

– Hva er det vi holder på med? Vi gir plass til stadig mer oppdrett, men hvem sikrer at villfisken fortsatt har sine gyteområder og leveområder? Vi kan ikke legge til grunn at fisken bare kan finne seg en annen fjord, sier Iversen.

Han har tatt saken opp med Finnmark fylkeskommune og mener Meltefjorden må utløse en bredere debatt om hvordan norske fjorder forvaltes.

– Dette har vi diskutert altfor lite. Meltefjordsaken kan bli et vendepunkt dersom myndighetene viser at hensynet til villfisken får reell betydning for beslutningene.

Krever en konkret vurdering av gyteområdene

Saken gjelder Cermaqs lokalitet 45230 Meltefjord i Hasvik kommune. Hensynet til registrerte gyteinteresser for torsk er et sentralt spørsmål i saken.

– Gyteområdene er grunnlaget for framtidas fiskeri. Her handler det om mat, arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Hva er verdien av å registrere et gyteområde dersom registreringa ikke gir et tydelig vern når andre interesser vil bruke det? spør Iversen.

Havforskningsinstituttets risikovurdering fra 2026 vurderer risikoen fra lakseoppdrett som lav for den samlede kysttorskbestanden fra 67° nord til Vest-Finnmark. Instituttet understreker samtidig at lokale bestander kan være mer utsatt, og at det mangler viktig kunnskap om påvirkning på atferd og reproduksjon. Rapporten er ikke en egen vurdering av Meltefjorden.

– En vurdering for et stort kystområde kan ikke alene avgjøre hva som er forsvarlig i Meltefjorden. Vi trenger en konkret vurdering av gyteområdene, fiskeriet og den samlede belastningen her. Fiskernes erfaringer må undersøkes og inngå i beslutningsgrunnlaget.

Etterlyser samlet vurdering og demokratisk ansvar

Iversen mener myndighetene må vise hvordan belastningen fra flere oppdrettsanlegg og andre inngrep i området er vurdert samlet.

– Fylkeskommunen har opplyst at samlet belastning er vurdert. Da må det komme tydelig fram hvilke anlegg og påvirkninger som er tatt med, og hvorfor belastningen anses som forsvarlig. Fjorden og fisken møter summen av inngrepene, uavhengig av hvordan forvaltninga deler opp sakene.

Gjennomgangen av kommunens dokumenter har også reist spørsmål om politisk behandling og delegert myndighet. Hasvik formannskap stilte seg positivt til Cermaqs planer i 2018. Akvakulturtillatelsen er gitt av fylkeskommunen.

– Dokumentene vi har fått innsyn i, viser ikke at kommunestyret har behandlet Meltefjord-etableringen som en egen vedtakssak. En orientering er noe annet enn en sak der representantene får framlagt alternativer og konsekvenser og skal fatte et vedtak. Vi krever avklaring av kommunens beslutninger og hvilket delegasjonsgrunnlag som ble brukt. Dette er spørsmål vi har bedt Statsforvalteren vurdere.

Ber om pause og avklaring

Iversen ber myndighetene sette saken på pause og ta stilling til utsatt iverksetting av tillatelsen mens klagebehandlingen og de omstridte spørsmålene avklares.

Han krever at:

• Konsekvensene for gyteområder, villfisk og fiskeri vurderes med oppdatert kunnskap og fiskernes erfaringer.
• Den samlede belastningen i området synliggjøres og begrunnes.
• Kommunens beslutninger, delegasjonsgrunnlag og politiske behandling avklares.
• Lokalbefolkningen får en åpen debatt om fjordens framtid, der tradisjonelt fiske, kultur og historisk bruk blir tatt på alvor.

– Jeg ønsker utvikling og arbeidsplasser langs kysten. Derfor må vi ta vare på det fiskeriet bygger på. Jeg vil ha lukkede oppdrettsanlegg og et sterkere vern av gytefjordene.

Han mener spørsmålet angår hele landet.

– Dette handler om hvem som får bruke fjordene våre, og hva vi overlater til neste generasjon. Villfisken kan ikke møte i kommunestyret eller skrive en klage. Vi som tar beslutningene, må ta ansvaret. Nå må vi ta en fot i bakken.